| Prøvetakingsfrekvens – Stoffer i gruppe B |
| Storfe | Minst 0,10 % av de slaktede dyrene |
| Sauer og geiter | Minst 0,02 % av de slaktede dyrene per art |
| Svin | Minst 0,02 % av de slaktede dyrene |
| Dyr av hestefamilien | Minst 0,02 % av de slaktede dyrene |
| Fjørfe | For hver kategori av fjørfe som vurderes (slaktekyllinger, høner tatt ut av produksjon, kalkuner og annet fjørfe), minst 1 prøve per 500 tonn årlig produksjon (dødvekt) |
| Akvakultur (fisk, krepsdyr og andre akvakulturprodukter) | Minst 1 prøve per 300 tonn årlig akvakulturproduksjon for de første 60 000 produksjonstonnene og deretter 1 prøve i tillegg for hvert 2 000 tonn i tillegg |
| Ku-, saue- og geitemelk | Minst 1 prøve per 30 000 tonn årlig produksjon av melk |
| Hønseegg og andre egg | Minst 1 prøve per 2 000 tonn årlig produksjon av egg per art |
| Kaniner, oppdrettsvilt, krypdyr og insekter | Minst 1 prøve per 50 tonn årlig produksjon (dødvekt) av kaniner, oppdrettsvilt eller krypdyr for de første 3 000 produksjonstonnene og deretter 1 prøve for hvert 500 tonn i tillegg Minst 1 prøve per 25 tonn årlig produksjon av insekter |
| Honning | Minst 1 prøve per 50 tonn årlig akvakulturproduksjon for de første 5 000 produksjonstonnene og deretter 1 prøve i tillegg for hvert 500 tonn i tillegg |
Tilleggsbestemmelser- ►M1
Minste antall prøver er som følger: | Prøvetakingsfrekvens – Stoffer i gruppe A |
| Storfe | Minst 0,25 % av de slaktede dyrene (minst 25 % av prøvene skal tas fra levende dyr på driftsenheten og minst 25 % av prøvene skal tas på slakteriet) |
| Sauer og geiter | Minst 0,01 % av de slaktede dyrene per art |
| Svin | Minst 0,02 % av de slaktede dyrene |
| Dyr av hestefamilien | Minst 0,02 % av de slaktede dyrene |
| Fjørfe | For hver kategori av fjørfe som vurderes (slaktekyllinger, høner tatt ut av produksjon, kalkuner og annet fjørfe), minst 1 prøve per 400 tonn årlig produksjon (dødvekt) |
| Akvakultur (fisk, krepsdyr og andre akvakulturprodukter) | Minst 1 prøve per 300 tonn årlig akvakulturproduksjon for de første 60 000 produksjonstonnene og deretter 1 prøve i tillegg for hvert 2 000 tonn i tillegg |
| Ku-, saue- og geitemelk | Minst 1 prøve per 30 000 tonn årlig produksjon av melk |
| Hønseegg og andre egg | Minst 1 prøve per 2 000 tonn årlig produksjon av egg per art |
| Kaniner, oppdrettsvilt, krypdyr og insekter | Minst 1 prøve per 100 tonn årlig produksjon (dødvekt) av kaniner, oppdrettsvilt eller krypdyr for de første 3 000 produksjonstonnene og deretter 1 prøve for hvert 1 000 tonn i tillegg Minst 1 prøve per 25 tonn årlig produksjon av insekter |
| Honning | Minst 1 prøve per 50 tonn årlig akvakulturproduksjon for de første 5 000 produksjonstonnene og deretter 1 prøve i tillegg for hvert 500 tonn i tillegg |
| Dyretarmer | Minst 1 prøve per 300 tonn årlig produksjon |
Dersom det er relevant for å verifisere overholdelsen av EU-lovgivningen om bruk av forbudte eller ikke-tillatte farmakologisk virksomme stoffer, kan medlemsstatene ta prøver fra fôr, vann eller en annen relevant matrise eller et annet relevant miljø og regne med disse for å oppnå de laveste prøvetakingsfrekvensene som er fastsatt i dette vedlegget.
Kontroller av hver kombinasjon av undergrupper av stoffer i gruppe A og varegrupper som er oppført i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2022/1644 skal utføres årlig på minst 5% av prøvene som er tatt i samsvar med tabellen i dette vedlegget for den aktuelle varegruppen. Denne minsteprosenten gjelder ikke for dyretarmer og anvendes ikke for stoffgruppene A nr. 3 bokstav b) og A nr. 3 bokstav f) for alle varegrupper.
◄M1 For stoffene i gruppe B skal utvelgelsen av spesifikke stoffer for testing innenfor hver stoffgruppe avgjøres i henhold til kriteriene oppført i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2022/1644. Innenfor gruppen av storfe, sau og geit skal prøvene tas fra alle arter, idet det tas hensyn til deres relative produksjonsvolum. Prøvetakingen skal omfatte både dyr til melkeproduksjon og dyr til kjøttproduksjon.
Innenfor fjørfegruppen skal det tas prøver fra slaktekyllinger, høner tatt ut av produksjon, kalkuner og annet fjørfe, idet det tas hensyn til deres relative produksjonsvolum.
Innenfor akvakulturgruppen skal det tas prøver fra akvakulturarter i ferskvann og sjøvann, idet det tas hensyn til deres relative produksjonsvolum.
Når det er grunn til å tro at det er anvendt farmakologisk virksomme stoffer i andre akvakulturprodukter, skal disse artene inngå i prøvetakingsplanen i et omfang som står i forhold til produksjonens størrelse, i tillegg til de prøvene som tas fra produkter fra fiskeoppdrett.
Det nødvendige antallet målrettede prøver skal tas for å oppnå den foreskrevne prøvetakingsfrekvensen. Dette refererer til antallet dyr som det er tatt prøver av (eller gruppe av dyr som sannsynligvis vil bli behandlet i en bestemt gruppe (f.eks. fisk)), uavhengig av antall tester som er utført per prøve.
Når stoffer fra gruppe A og gruppe B analyseres i én prøve fra ett enkelt dyr, kan denne prøven tas med i beregningen av laveste prøvetakingsfrekvens for begge gruppene (gruppe A og gruppe B) gitt at den kan dokumenteres, og at risikokriteriene for gruppe A og gruppe B er de samme. Dersom en annen prøve av en annen matrise tas fra det samme dyret for analyse av stoffer i gruppe A og/eller gruppe B, tas resultatet ikke med i beregningen av laveste prøvetakingsfrekvens. Dersom stoffer fra gruppe A analyseres i en prøve fra én matrise fra ett enkelt dyr og stoffer fra gruppe B analyseres i en prøve fra en annen matrise fra samme dyr, kan begge prøvene tas med i beregningen av laveste prøvetakingsfrekvens for begge gruppene (gruppe A og gruppe B) gitt at de kan dokumenteres, og at risikokriteriene for gruppe A og gruppe B er anvendt.
Mistenkelige prøver som er tatt under oppfølging av manglende overholdelse i samsvar med forordning (EU) 2019/2090, skal ikke telles med for å oppnå den foreskrevne prøvetakingsfrekvensen for den risikobaserte planen for EU-produksjon. For å beregne laveste prøvetakingsfrekvens skal medlemsstatene benytte de nyeste tilgjengelige produksjonsdataene, som minst er fra forrige år eller høyst fra to år siden, og som eventuelt er justert for å gjenspeile kjent utvikling i produksjonen etter at dataene ble gjort tilgjengelig.
Dersom prøvetakingsfrekvensen som er beregnet i samsvar med dette vedlegget, utgjør færre enn fem prøver per år, kan prøvetakingen gjennomføres én gang hvert annet år. Dersom det innenfor en toårsperiode ikke oppnås en produksjon som tilsvarer minst én prøve, skal minst én prøve én gang hvert annet år analyseres, forutsatt at produksjonen av den aktuelle arten eller det aktuelle produktet finner sted i medlemsstaten.
Prøver som tas med henblikk på andre kontrollplaner som er relevante for å analysere farmakologisk virksomme stoffer og deres restmengder (for eksempel forurensende stoffer, rester av plantevernmidler osv.), kan også benyttes til kontroll av farmakologisk virksomme stoffer, forutsatt at kravene til kontroll av farmakologisk virksomme stoffer er oppfylt.