Merknad fra redaksjonen i Norges Lover: Det følger av EØS-avtalen protokoll 1 nr. 1 at innledningen (fortalen) til de rettsakter som EØS-avtalens vedlegg omhandler ikke er tilpasset EØS, og at innledningen bare er relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av rettsakten innen rammen av EØS-avtalen. Dette er markert ved å sette innledningen i kursiv innenfor hakeparenteser.[Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union har –under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95 nr. 1,under henvisning til forslag fra Kommisjonen,under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité,etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 ogut fra følgende betraktninger:
Vedtatt denne forordning:]Under sitt møte i Lisboa 23. og 24. mars 2000 understreket Det europeiske råd behovet for å påskynde gjennomføringen av det indre marked for finansielle tjenester, fastsatte 2005 som frist for gjennomføringen av Kommisjonens handlingsplan for finansielle tjenester og framholdt at det bør iverksettes tiltak for å gjøre det lettere å sammenligne finansregnskap som utarbeides av selskaper med offentlig omsatte verdipapirer.
Med henblikk på å bedre det indre markeds virkemåte bør selskaper med offentlig omsatte verdipapirer være forpliktet til å anvende felles internasjonale regnskapsstandarder av høy kvalitet når de utarbeider sitt konsernregnskap. Det er dessuten viktig at de standarder for finansiell rapportering som anvendes av selskaper i Fellesskapet som deltar i finansmarkeder, er internasjonalt aksepterte og virkelig er felles for hele verden. Dette forutsetter en stadig større samordning av de regnskapsstandarder som for tiden brukes internasjonalt, der det endelige målet er ett enkelt sett med regnskapsstandarder for hele verden.
Rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om årsregnskapene for visse selskapsformer, rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper, rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper og rådsdirektiv 91/674/EØF av 19. desember 1991 om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper er også rettet mot selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer. Rapporteringskravene i disse direktivene kan ikke sikre den høye graden av innsyn og sammenlignbarhet med hensyn til finansiell rapportering for alle selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer som er et nødvendig vilkår for å kunne bygge et integrert kapitalmarked som fungerer effektivt, smidig og rasjonelt. Det er derfor nødvendig å utfylle den rettslige rammen som gjelder for selskaper med offentlig omsatte verdipapirer. Denne forordning har som mål å bidra til en rasjonell og kostnadseffektiv virkemåte for kapitalmarkedet. Vern av investorer og opprettholdelse av tillit til finansmarkedene er også et viktig aspekt ved fullføringen av det indre marked på dette område. Forordningen styrker den frie bevegelighet for kapital i det indre marked og bidrar til at selskaper i Fellesskapet kan konkurrere på like vilkår om tilgjengelige finansielle midler i Fellesskapets kapitalmarkeder samt i verdenskapitalmarkedene.
Det er viktig for konkurranseevnen til Fellesskapets kapitalmarkeder å oppnå tilnærming av standardene som brukes i Europa ved utarbeidingen av finansregnskap, til internasjonale regnskapsstandarder som kan brukes over hele verden, for transaksjoner over landegrenser eller for børsnotering hvor som helst i verden.
13. juni 2000 offentliggjorde Kommisjonen meldingen «Den europeiske unions strategi for finansiell rapportering: veien framover» der den foreslo at alle selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer innen 2005 skal utarbeide sitt konsernregnskap i henhold til ett enkelt sett med regnskapsstandarder, nemlig de internasjonale regnskapsstandardene IAS («International Accounting Standards»).
De internasjonale regnskapsstandardene «International Accounting Standards» (IAS) utarbeides av International Accounting Standards Committee (IASC), hvis mål er å utarbeide ett enkelt sett med regnskapsstandarder for hele verden. I forbindelse med omorganiseringen av IASC vedtok det nye styret 1. april 2001, som en av sine første beslutninger, å endre navnet på IASC til International Accounting Standards Board (IASB), og når det gjelder framtidige internasjonale regnskapsstandarder, å endre navnet på IAS til «International Financial Reporting Standards» (IFRS). Dersom det er mulig, og under forutsetning av at det sikrer en høy grad av innsyn og sammenlignbarhet med hensyn til finansiell rapportering i Fellesskapet, bør disse standardene gjøres obligatoriske for alle selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer.
De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen og med behørig hensyn til Kommisjonens erklæring i Europaparlamentet 5. februar 2002 om gjennomføring av regelverket om finansielle tjenester. For å kunne vedta at en internasjonal regnskapsstandard skal anvendes i Fellesskapet, er det for det første nødvendig at den oppfyller det grunnleggende krav i ovennevnte rådsdirektiver, det vil si at dens anvendelse resulterer i et rettvisende bilde av et foretaks økonomiske stilling og resultat, idet dette prinsippet ses i lys av ovennevnte rådsdirektiver uten at det krever nøyaktig samsvar med alle bestemmelsene i direktivene. For det andre er det nødvendig at den, i samsvar med Rådets konklusjoner av 17. juli 2000, fremmer den europeiske offentlighetens interesse, og endelig at den oppfyller grunnleggende kriterier når det gjelder kvaliteten på informasjonen som kreves for at finansregnskaper skal være til nytte for brukerne.
En regnskapsfaglig komité vil bistå Kommisjonen med støtte og sakkunnskap ved vurderingen av internasjonale regnskapsstandarder.
Godkjenningsordningen for internasjonale regnskapsstandarder bør sikre rask behandling av forslag til internasjonale standarder, og bør også være et hjelpemiddel for de viktigste berørte parter til å drøfte, overveie og utveksle opplysninger om internasjonale regnskapsstandarder, særlig for nasjonale organer som fastsetter regnskapsstandarder, tilsynsmyndigheter innenfor områdene verdipapirer, bankvirksomhet og forsikring, sentralbanker, herunder Den europeiske sentralbank, regnskapsbransjen samt de som bruker og utarbeider regnskap. Ordningen bør være et hjelpemiddel til å frambringe en felles forståelse av vedtatte internasjonale regnskapsstandarder i Fellesskapet.
I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet er de tiltak som fastsettes i denne forordning, som krever at ett enkelt sett internasjonale regnskapsstandarder pålegges selskaper med offentlig omsatte verdipapirer, nødvendige for å nå målet om å bidra til at kapitalmarkeder i Fellesskapet fungerer rasjonelt og kostnadseffektivt, og dermed til gjennomføringen av det indre marked.
I samsvar med samme prinsipp er det med hensyn til årsregnskap nødvendig å la medlemsstatene velge om de vil tillate eller kreve av selskaper med offentlig omsatte verdipapirer å utarbeide dette i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i denne forordning. Medlemsstatene kan videre beslutte å utvide denne tillatelsen eller dette kravet til andre selskaper med hensyn til utarbeidingen av deres konsernregnskap og/eller årsregnskap.
For å fremme utveksling av synspunkter og gjøre det mulig for medlemsstatene å samordne sine standpunkter bør Kommisjonen jevnlig underrette komiteen for regnskapsregulering om igangsatte prosjekter, diskusjonsnotater, rapporter og høringsutkast som er utferdiget av IASB, og om det etterfølgende arbeidet til den regnskapsfaglige komiteen. Det er også viktig at komiteen for regnskapsregulering blir underrettet på et tidlig tidspunkt dersom Kommisjonen akter å foreslå at en internasjonal regnskapsstandard ikke skal vedtas.
I forbindelse med at Kommisjonen overveier og tar stilling til dokumenter og forslag som IASB har utferdiget i forbindelse med utarbeidingen av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS og SIC/IFRIC), bør Kommisjonen ta hensyn til betydningen av å unngå konkurransemessige ulemper for europeiske selskaper som driver virksomhet på verdensmarkedet, samt i størst mulig grad til synspunktene som delegasjonene i komiteen for regnskapsregulering har framsatt. Kommisjonen vil være representert i IASBs organer.
En egnet og streng håndhevingsordning er avgjørende for å sikre investorenes tillit til finansmarkedene. Medlemsstatene er i samsvar med traktatens artikkel 10 forpliktet til å treffe tiltak som er egnet til å sikre at internasjonale regnskapsstandarder overholdes. Kommisjonen akter å samarbeide med medlemsstatene, særlig gjennom Den europeiske komiteen for verdipapirtilsyn (CESR), for å utarbeide en felles tilnærming til håndheving.
Det er dessuten nødvendig å gi medlemsstatene adgang til å utsette anvendelsen av visse bestemmelser til 2007 for selskaper hvis verdipapirer omsettes offentlig både i Fellesskapet og i et regulert marked i en tredjestat, og som allerede anvender et annet sett med internasjonalt aksepterte standarder som grunnlag for sitt konsernregnskap samt for selskaper som bare har offentlig omsatte gjeldsinstrumenter. Det er likevel svært viktig at ett enkelt sett med verdensomspennende internasjonale regnskapsstandarder, IAS, innen 2007 får anvendelse på alle selskaper i Fellesskapet hvis verdipapirer blir offentlig omsatt i et regulert marked i Fellesskapet.
For at medlemsstatene og selskapene skal kunne gjennomføre de tilpasninger som er nødvendige for å kunne anvende internasjonale regnskapsstandarder, kan visse bestemmelser ikke anvendes før i 2005. Det bør utarbeides egnede bestemmelser om hvordan selskapene skal anvende IAS første gang etter denne forordnings ikrafttredelse. Bestemmelsene bør utformes på internasjonalt plan for å sikre internasjonal anerkjennelse av de løsninger som vedtas –
Art 1Mål
Målet med denne forordning er å vedta og anvende internasjonale regnskapsstandarder i Fellesskapet [EØS] med sikte på å harmonisere den finansielle informasjon som framlegges av selskapene omhandlet i artikkel 4 for å sikre en høy grad av innsyn i og sammenlignbarhet mellom finansregnskaper og dermed en rasjonell virkemåte for kapitalmarkedet i Fellesskapet [EØS] og det indre marked. Art 2Definisjoner
I denne forordning menes med «internasjonale regnskapsstandarder» International Accounting Standards (IAS) og International Financial Reporting Standards (IFRS) og tilhørende tolkninger (SIC/IFRIC-tolkninger), etterfølgende endringer av disse standardene og tilhørende tolkninger samt framtidige standarder og tilhørende tolkninger som utgis eller vedtas av International Accounting Standards Board (IASB). Art 3Vedtakelse og anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
1. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2 skal Kommisjonen avgjøre hvordan de internasjonale regnskapsstandardene skal få anvendelse i Fellesskapet.2. De internasjonale regnskapsstandardene kan bare vedtas dersom- de ikke strider mot prinsippet fastsatt i artikkel 2 nr. 3 i direktiv 78/660/EØF og artikkel 16 nr. 3 i direktiv 83/349/EØF og dersom de er i den europeiske offentlighetens interesse,
- de oppfyller kriteriene med hensyn til lettfattelighet, relevans, pålitelighet og sammenlignbarhet for den finansielle informasjon som er nødvendig for å treffe økonomiske beslutninger og vurdere selskapsledelsens arbeid.
3. Kommisjonen skal, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2 og senest 31. desember 2002 treffe beslutning om anvendelsen i Fellesskapet av de internasjonale regnskapsstandardene som foreligger ved ikrafttredelsen av denne forordning.4. Vedtatte internasjonale regnskapsstandarder skal offentliggjøres i sin helhet på hvert av Fellesskapets offisielle språk som kommisjonsforordninger i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Art 4Konsernregnskap for selskaper med offentlig omsatte verdipapirer
For hvert regnskapsår som starter 1. januar 2005 eller senere skal selskaper som er underlagt en medlemsstats [EØS-stat] lovgivning, utarbeide sitt konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2, dersom deres verdipapirer på balansedagen er notert i et regulert marked i en medlemsstat [EØS-stat] i henhold til artikkel 1 nr. 13 i rådsdirektiv 93/22/EØF av 10. mai 1993 om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer. Art 5Valgmuligheter med hensyn til årsregnskap og selskaper hvis verdipapirer ikke omsettes offentlig
Medlemsstatene [EØS-statene] kan tillate eller kreve at- selskapene omhandlet i artikkel 4 utarbeider sitt årsregnskap,
- selskaper som ikke er omhandlet i artikkel 4, utarbeider sitt konsernregnskap og/eller årsregnskap,
i samsvar med de internasjonale regnskapsstandarder som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2.
Art 6Framgangsmåte med komité
1. Kommisjonen skal bistås av en komité for regnskapsregulering, heretter kalt «komiteen».2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden. Art 7Rapportering og samordning
1. Kommisjonen skal jevnlig være i kontakt med komiteen om spørsmål som angår igangsatte IASB-prosjekter og deres status samt ethvert tilknyttet dokument utferdiget av IASB for å samordne standpunkter og fremme drøftinger om vedtakelsen av de standarder som nevnte prosjekter og dokumenter kan gi opphav til.2. Kommisjonen skal underrette komiteen på behørig måte og i rett tid dersom Kommisjonen akter å foreslå at en standard ikke skal vedtas. Art 8Underretning
Dersom medlemsstater vedtar tiltak i henhold til artikkel 5, skal de umiddelbart underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstater om dette. Art 9Overgangsbestemmelser
Som unntak fra artikkel 4 kan medlemsstatene [EØS-statene] fastsette at kravene i artikkel 4 får anvendelse bare for regnskapsår som starter i januar 2007 eller senere for de selskaper- hvis gjeldsinstrumenter bare er tatt opp til notering i et regulert marked i en medlemsstat i henhold til artikkel 1 nr. 13 i direktiv 93/22/EØF, eller
- hvis verdipapirer er tatt opp til notering for offentlig handel i en tredjestat og som for det formål har anvendt internasjonalt aksepterte standarder fra og med et regnskapsår som startet før denne forordning ble kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Art 10Opplysninger og gjennomgåelse
Kommisjonen skal gjennomgå denne forordnings virkemåte og framlegge en rapport om dette for Europaparlamentet og Rådet innen 1. juli 2007. Art 11Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.Utferdiget i Brussel, 19. juli 2002.