Forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer

1. Byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått på den spesifikke dato eller senere, eller
2. byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått på den spesifikke dato eller senere, eller etter denne dato, eller
3. i mangel av byggekontrakt:

   1. Kjølen er strukket på den spesifikke dato eller senere, eller
   2. konstruksjon som kan identifiseres som et bestemt fartøy er påbegynt på den spesifikke dato eller senere, eller
   3. sammensetning er påbegynt og i alle fall utgjør det som måtte være minst, av 50 tonn eller én prosent av den anslåtte mengde av alt konstruksjonsmateriale på den spesifikke dato eller senere, alt etter hva som er lavest.

1. Det foreligger spesielle grunner som gjør fritaket nødvendig, og det er sikkerhetsmessig forsvarlig.
2. Det foreligger kompenserende tiltak dersom Sjøfartsdirektoratet krever dette.

1. i forbindelse med elektrisk styremaskin: Elektrisk motor med tilhørende elektrisk utstyr,
2. i forbindelse med elektrohydraulisk styremaskin: Elektrisk motor med tilhørende elektrisk utstyr og tilkoplet pumpe,
3. i forbindelse med andre hydrauliske styremaskiner: Drivmotor og tilhørende pumpe.

1. Hovedframdrifts-, kontroll-, damprør-, brennolje-, trykkluft-, elektrisitets- og kjølesystemer, hjelpemaskineri, styremaskineri, dampkjeler og andre trykkbeholdere, rør- og pumpeinstallasjoner, styreinnretninger og utstyr, akslinger og koplinger for kraftoverføring, skal for klassede fartøy være utformet, konstruert, prøvet, installert og vedlikeholdt i henhold til vedkommende anerkjent klasseinstitusjons regler, men minst være i henhold til kravene i dette kapittel. Uklassede fartøy skal være i henhold til Det Norske Veritas′ (DNV) regler eller tilsvarende regler i annen anerkjent klasseinstitusjon, men minst være i henhold til kravene i dette kapittel. Styremaskinanlegg, kjeleanlegg og trykkbeholdere med arbeidstrykk på 3,5 bar eller mer, samt framdrifts- og hjelpemaskineri, gir o.l. med ytelse på 100 kW eller mer, skal være godkjent av anerkjent klasseinstitusjon. Ved tilvirkning av framdrifts- og hjelpemaskineri, gir o.l. med ytelse over 400 kW og som innehar typegodkjennelse, skal produksjonen være underlagt et kvalitetssikringssystem som tilfredsstiller anerkjent klasseinstitusjons krav. Maskineri og utstyr, samt utstyr til håndtering og foredling av fisk, skal være beskyttet slik at personer om bord utsettes for minst mulig fare.
2. For fartøy som skal ha sertifikat for isfarvann, gjelder følgende krav:

   1. Isfarvann I: Maskininstallasjon skal være i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap.
   2. Isfarvann II: Maskininstallasjon skal være i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap.
3. Maskinrom skal være slik utformet at de gir sikker og fri adgang til alt maskineri og dets betjeningsorganer samt til eventuelle andre deler som kan kreve vedlikehold. Slike rom skal være tilstrekkelig ventilert.
4. Med hensyn til maskineriets drift skal følgende forhold særskilt vektlegges:

   1. Det skal være sørget for at framdriftsmaskineriets driftskapasitet kan opprettholdes eller gjenopprettes selv om ett av de vesentlige hjelpesystemene settes ut av drift. Det skal særlig legges vekt på at følgende virker:

      • Installasjoner som leverer brennoljetrykk til hovedframdriftsmaskineri.
      • De normale kilder for smøreoljetrykk.
      • Hydraulisk, pneumatisk og elektrisk utstyr til styring av hovedframdriftsmaskineri, inkludert vridbare propeller.
      • Kilder for vanntrykk til hovedmaskineriets kjølesystem.
      • Luftkompressor og starteluftflasker for oppstartings- og kontrollformål.

      Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid etter en samlet sikkerhetsvurdering godta en delvis kapasitetsreduksjon som erstatning for full normal drift.
   2. Det skal sørges for at maskineriet kan settes i drift fra dødt skip uten hjelp utenfra.
5. Hovedframdriftsmaskineri og alt hjelpemaskineri som er vesentlig for fartøyets framdrift og sikkerhet skal, slik det er installert, kunne benyttes enten fartøyet er på rett kjøl eller krenger med opp til 15 grader til den ene eller den andre siden under statiske forhold og opp til 22,5 grader til den ene eller den andre siden under dynamiske forhold, dvs. når det slingrer og samtidig dreier om tverraksen med opp til 7,5 grader stamping. Sjøfartsdirektoratet kan tillate avvik fra disse krav idet det tas hensyn til fartøyets type, størrelse og driftstilstand.
6. Det skal legges særlig vekt på utforming, konstruksjon og installasjon av framdriftsmaskinerisystemer slik at ikke vibrasjoner i disse forårsaker urimelige påkjenninger på maskinerisystemene innenfor normale driftsområder.

Elektriske anlegg skal utføres i henhold til et anerkjent klassifikasjonsselskaps regler, jf. første ledd, men minst tilfredsstille forskrift om maritime elektriske anlegg, fastsatt av DSB og være slik utformet og konstruert at de kan

1. utføre de funksjoner som er nødvendige for å sørge for normale drifts- og boforhold om bord uten at det er nødvendig å benytte nødkraftkilde,
2. utføre de funksjoner som er vesentlige for sikkerheten når den elektriske hovedkraftkilden svikter, og
3. beskytte besetning og fartøy mot elektriske farer.

1. § 4-19 til § 4-24 skal, i tillegg til § 4-3 til § 4-18 og § 5-1 til § 5-44, gjelde for fartøy med periodevis ubemannede maskinrom.
2. Det skal treffes tiltak for å sikre at alt utstyr virker på en pålitelig måte ved alle driftsforhold, herunder manøvrering, og at det til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet legges til rette for regelmessige besiktelser og rutinekontroller for å sikre vedvarende pålitelig drift.
3. Fartøy skal ha dokumentasjon i henhold til Sjøfartsdirektoratets krav som viser at de er egnet til å benytte periodevis ubemannede maskinrom.³

1. Under alle driftsforhold, herunder manøvrering, skal propellens omdreiningshastighet, trykkretning og eventuelt stigningen være fullt kontrollerbar fra styrehuset.
2. Fjernkontroll som nevnt i nr. 1 skal utføres ved hjelp av kontrollinnretning som tilfredsstiller kravene til det anerkjente klassifikasjonsselskapet, og som om nødvendig er utstyrt med midler til å hindre overbelastning av fremdriftsmaskineriet.
3. Hovedframdriftsmaskineriet skal være utstyrt med nødstoppinnretning i styrehuset, uavhengig av styrehusets kontrollsystem som nevnt i nr. 1.
4. Fjernkontroll av framdriftsmaskineriet skal være mulig bare fra én stasjon om gangen. Ved hver manøverplass kan sammenkoplete kontrollenheter tillates. Ved hver manøverplass skal det være en indikator som viser hvilken stasjon som har kontrollen over framdriftsmaskineriet. Overføring av kontroll mellom styrehus og maskinrom skal være mulig bare fra maskinrommet eller kontrollrommet. På fartøy med lengde (L) under 45 meter kan Sjøfartsdirektoratet tillate at manøverplassen i maskinrommet bare er en nødstasjon, forutsatt at overvåkingen og kontrollen i styrehuset er tilstrekkelig.
5. I styrehuset skal det være montert indikatorer for

   1. propellens omdreiningshastighet og retning når det gjelder faste propeller,
   2. propellens omdreiningshastighet og stigningvinkel når det gjelder vridbare propeller, og
   3. forhåndsalarm slik det kreves etter § 4-4 femte ledd.
6. Det skal være mulig å kontrollere framdriftsmaskineriet lokalt selv i tilfelle svikt i hvilken som helst del av fjernkontrollsystemet.
7. Med mindre Sjøfartsdirektoratet anser det som upraktisk, skal fjernkontrollsystemet i tilfelle det svikter, være slik konstruert at alarm utløses og forhåndsinnstilt omdreiningshastighet og trykkretning opprettholdes inntil lokal styring er i funksjon.
8. Det skal finnes anordninger som sikrer at automatisk start ikke uttømmer startmulighetene. Det skal være installert alarm som viser lavt startlufttrykk, og den skal være innstilt på et nivå som gjør at det fortsatt er mulig å starte hovedmaskinen.

1. Brennoljerør og deres ventiler og armaturer skal være av stål eller likeverdig materiale, men fleksible slangeforbindelser kan i begrenset utstrekning brukes på steder der Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at de er nødvendige. Slangeforbindelser med tilhørende koblinger skal ha tilstrekkelig styrke og være fremstilt av godkjent brannhemmende materiale eller ha brannhemmende belegg som tilfredsstiller anerkjent klassifikasjonsselskap krav. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal koblinger skal være i henhold til kravene som angitt i vedlegg 2.
2. Der det er nødvendig, skal rørledninger for brennolje og smøreolje være avskjermet eller beskyttet på annen passende måte for så langt som praktisk mulig å unngå at olje kan sprute eller lekke ned på opphetede overflater eller inn i maskineriets luftinntak. Antall skjøter i rørsystemene skal være minst mulig.

1. Det skal være montert minst to uavhengig maskindrevne lensepumper, hvorav den ene kan være drevet av hovedmaskinen. Ballastpumpe eller annen pumpe til alminnelig bruk og med tilstrekkelig kapasitet kan benyttes som maskindrevet lensepumpe.
2. Maskindrevne lensepumper skal kunne gi en vannhastighet på minst to meter per sekund gjennom hovedlenserøret, som skal ha en innvendig diameter på minst:

   • d = 25 + 1,68 √L (B + D)
   • hvor d er innvendig diameter i millimeter og L, B og D er i meter.
   • Hovedlenseledningens faktiske innvendige diameter kan imidlertid rundes av til nærmeste standardstørrelse.
3. Hver av de lensepumpene som monteres i henhold til denne bestemmelse skal være utstyrt med direkte sugeledninger, en som suger fra styrbord side av maskinrommet og en fra babord side. For fartøy med lengde (L) under 75 meter trenger imidlertid bare én lensepumpe være utstyrt med direkte sugeledning.
4. Ingen lenseledning skal ha innvendig diameter mindre enn 50 millimeter. Lensesystemet skal være slik arrangert og dimensjonert at full nominell kapasitet for den pumpe som er spesifisert ovenfor, kan benyttes i hvert av de vanntette rommene mellom kollisjonsskott og akterpiggskott.

1. Når elektrisk kraft er eneste middel til å opprettholde hjelpefunksjoner som er nødvendige for fartøyets framdrift og sikkerhet, skal det være installert en elektrisk hovedkraftkilde som skal bestå av minst to generatorsett, hvorav ett kan være drevet av hovedmaskinen. Sjøfartsdirektoratet kan godta andre installasjoner med tilsvarende elektrisk kapasitet.
2. Disse settene skal ha en ytelse tilstrekkelig til å sikre at de funksjoner som det vises til i § 4-3 annet ledd nr. 1 kan opprettholdes i tilfelle ett av generatorsettene stanser, når det ses bort fra den kraft som kreves til fiske, foredling og konservering av fangsten. For fartøy med lengde (L) under 45 meter skal det imidlertid dersom et generatorsett stoppes bare være nødvendig å sikre driften av tjenester som er avgjørende for fartøyenes framdrift og sikkerhet.
3. Fartøyets elektriske hovedkraftkilde skal være slik innrettet at de funksjoner som det vises til i § 4-3 annet ledd nr. 1, kan opprettholdes uansett hovedmaskinens eller akselledningens omdreiningstall og dreieretning.
4. Hvis transformatorer utgjør en viktig del av det forsyningssystem som kreves i dette ledd, skal systemet være slik innrettet at det sikrer kontinuerlig forsyning.

1. Hovedbelysningssystemet skal være slik innrettet at brann eller annen skade som inntreffer i det eller de rom som inneholder den elektriske hovedkraftkilde, herunder eventuelle transformatorer, ikke setter nødbelysningen ut av funksjon.
2. Nødbelysningssystemet skal være slik innrettet at brann eller annen skade som inntreffer i det eller de rom som inneholder den elektriske nødkraftkilde, herunder eventuelle transformatorer, ikke setter hovedbelysningssystemet ut av funksjon.

1. VHF-radioinstallasjonen i henhold til § 9-6 første ledd nr. 1 og 2, og eventuelt

   1. MF-radioinstallasjonen i henhold til § 9-8 første ledd nr. 1 og 2 og § 9-9 første ledd nr. 2 og 3,
   2. Skip-jord-stasjonen i henhold til § 9-9 første ledd nr. 1, samt
   3. MF-/HF-radioinstallasjonen i henhold til § 9-9 annet ledd nr. 1 og 2 og § 9-10 første ledd,
2. internt sambandsutstyr, brannvarslingssystemer og signaler som det kan være behov for i en nødssituasjon,
3. posisjonslanterner dersom de er utelukkende elektriske, samt nødbelysning for

   1. innskipningsstasjoner og skipsside,
   2. alle korridorer, trapper og utganger,
   3. rom som inneholder maskineri eller nødkraftkilde,
   4. kontrollstasjoner,
   5. rom for håndtering og foredling av fisk, og
4. nødbrannpumpe der slik finnes.
5. Den elektriske nødkraftkilden skal kunne betjene installasjonene som nevnt i nr. 1 til og med nr. 4 samtidig i minst åtte timer for fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer og minst tre timer for fartøy med lengde (L) under 45 meter.

1. Når den elektriske nødkraftkilden er en generator, skal den være utstyrt med både uavhengig brennstofftilførsel og effektive startinstallasjoner. Med mindre det er installert en ekstra uavhengig startanordning for nødgeneratoren, skal den ene kilden til opplagret energi være beskyttet mot å bli fullstendig uttappet av det automatiske startsystemet.
2. Når den elektriske nødkraftkilden er et akkumulatorbatteri skal dette kunne tåle nødbelastningen uten etterlading og med batterispenningen innenfor et avvik på pluss/minus tolv prosent av nominell spenning gjennom hele belastningsperioden. I tilfelle svikt i hovedkraftforsyningen skal dette akkumulatorbatteriet automatisk bli tilsluttet nødtavlen og skal straks forsyne minst de funksjoner som det vises til i annet ledd nr. 2 og 3. Nødtavlen skal ha en reservebryter som gjør det mulig å tilslutte batteriet manuelt i tilfelle svikt i det automatiske koplingssystemet.

1. før 1. juli 2000 når det gjelder fartøy med 24 meter lengde (L) eller mer eller
2. før 1. april 2001 når det gjelder fartøy med største lengde på 15 meter eller mer, men med lengde (L) under 24 meter skal ha nødkraftkilde og nødlys mv. i henhold til vedlegg 4.

1. Høytrykks brennoljerør skal gis spesiell oppmerksomhet. Slike rør skal skjermes og sikres, og eventuell lekkasje fra slike rørsystemer skal samles opp i en passende dreneringstank som skal være utstyrt med høynivåalarm.
2. Når dagtanker for brennolje fylles automatisk eller ved fjernstyring, skal det være anordninger som hindrer oljespill ved overfylling. Liknende hensyn skal tas til annet utstyr som behandler brennbare væsker automatisk, for eksempel brennoljeseparatorer, som så langt det er praktisk mulig skal være installert i rom spesielt avsatt til separatorer og deres forvarmere.
3. Når dagtanker for brennolje samt setlingstanker er utstyrt med varmeelementer, skal det være montert alarm for høy temperatur dersom brennoljens flammetemperatur kan bli overskredet.

1. I maskinrom skal det være montert godkjent brannoppdagelsessystem basert på et selvovervåkende prinsipp og med mulighet for periodisk prøving.
2. Oppdagelsessystemet skal utløse både hørbar og synlig alarm i styrehuset og i et tilstrekkelig antall aktuelle rom til at den kan høres og sees av personer om bord.
3. Brannoppdagelsessystemet skal automatisk bli forsynt fra en nødkraftkilde dersom hovedkraftkilden svikter.
4. Forbrenningsmotorer på 2.500 kilowatt eller mer skal være utstyrt med detektorer for oljetåke i veivhus, temperaturfølere på motorlagre eller tilsvarende utstyr.

1. Det skal være installert fast brannslokningsanlegg i maskinrom i samsvar med kravene i § 5-22 og § 5-40.
2. På fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer skal det være sørget for øyeblikkelig levering av vann fra hovedbrannledningen ved hjelp av enten

   1. fjernstartinnretninger for en av hovedbrannpumpene i styrehuset og ved brannkontrollstasjonen dersom slik finnes, eller
   2. permanent trykk på hovedbrannslokningssystemet, idet det tas tilbørlig hensyn til muligheten for tilfrysing.
3. Det skal føres regelmessig kontroll med og vedlikehold av brannsikring av maskinrom. Utløsningsskap for brannslokningsanlegg skal plasseres lett tilgjengelig.

1. Alarmsystemet skal kunne utløse hørbar alarm i maskinrommet og gi synlig indikasjon på hver separate alarmfunksjon på et passende sted. På fartøy med lengde (L) under 45 meter kan Sjøfartsdirektoratet imidlertid tillate at systemet bare skal kunne utløse hørbar alarm og gi synlig indikasjon på hver separate alarmfunksjon i styrehuset.
2. På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal alarmsystemet ha forbindelse til maskinistenes lugarer via velgerbryter for å sikre forbindelse til en av disse lugarene og til maskinistenes fellesrom, dersom slike finnes. Sjøfartsdirektoratet kan tillate alternative løsninger som gir en likeverdig grad av sikkerhet.
3. På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal maskinistalarm og alarm til styrehuset for personer på vakt utløses dersom det ikke har vært reagert på en alarmfunksjon innen et tidsrom som ikke skal overstige 30 minutter.
4. Hørlig og synlig alarm skal utløses i styrehuset i alle situasjoner som fordrer handling av den ansvarlige vakthavende person eller som vedkommende bør gjøres oppmerksom på.
5. Alarmsystemet skal så langt det er praktisk mulig konstrueres etter prinsippet «feile til sikkerhet».

1. ha kontinuerlig kraftforsyning med automatisk omkopling til nødkraftkilden i tilfelle hovedkraftforsyningen faller ut, og
2. utløses ved svikt i hovedkraftforsyningen.

1. Alarmsystemet skal være i stand til å vise mer enn en feil samtidig, og en mottatt alarm skal ikke hindre en annen alarm.
2. Mottak av en alarm på det sted som det henvises til i annet ledd nr. 1, skal indikeres på de steder der alarmtilstanden ble vist. Alle alarmer skal vedvare til de er mottatt og de visuelle indikasjonene skal bli stående til feilen er korrigert. Alle alarmer skal tilbakestilles automatisk når feilen er utbedret.

1. Når kraft normalt kan leveres av én generator, skal det være installert passende belastningsfordelende innretninger for å sikre tilstrekkelig forsyning til de tjenester som trengs til framdrift og styring. Som sikring i tilfelle tap av den generatoren som er i drift, skal det finnes tilstrekkelige innretninger for automatisk start og tilslutning til hovedtavlen av reservegenerator med tilstrekkelig kapasitet til å tillate framdrift og styring og med automatisk gjenoppstart av de viktigste hjelpesystemene, om nødvendig i rekkefølge. Midler til (manuell) fjernstart og tilslutning av reservegeneratoren til hovedtavlen, samt midler til gjentatt fjernstart av de viktigste hjelpesystemene, kan være installert til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.
2. Dersom kraft normalt leveres av mer enn ett generatorsett samtidig, skal det f.eks. ved belastningsfordelende innretninger i tilfelle svikt av ett av generatorsettene sørges for at de gjenværende holdes i drift uten overbelastning slik at framdrift og styring er mulig.

1. Kontrollsystemet skal være slik at det utstyr som trengs til drift av fremdriftsmaskineriet og dets hjelpemaskiner, sikres gjennom nødvendige automatiske innretninger.
2. Det skal være utstyr som sørger for at nødvendig startlufttrykk eller elektrisk kraft til starteformål kan opprettholdes i tilfeller der det benyttes forbrenningsmotorer som hovedframdriftsmaskin.
3. Det skal være montert alarmsystem i overensstemmelse med § 4-22 for alle viktige trykk, temperaturer, væskenivåer mv.
4. Nødvendige alarmpaneler og instrumenter som viser hvilken feil alarmen gjelder, skal være samlet på et egnet og sentralt sted.

1. Metode IF: Alle innvendige oppdelingsskott bygges som ubrennbare skiller av klasse B eller C, normalt uten oppdagelses- eller sprinklersystem installert i oppholds- og arbeidsrom.
2. Metode IIF: Automatisk sprinkler- og brannalarmsystem for oppdagelse og slokning av brann monteres i alle rom der brann kan forventes å oppstå, normalt uten restriksjoner når det gjelder type innvendige oppdelingsskott.
3. Metode IIIF: Automatisk brannalarm- og oppdagelsessystem i alle rom der brann kan forventes å oppstå, normalt uten restriksjoner når det gjelder type innvendige oppdelingsskott, bortsett fra at dørkarealet i oppholdsrom eller rom avgrenset av skille av klasse A eller B ikke i noe tilfelle skal være større enn 50 kvadratmeter. Sjøfartsdirektoratet kan tillate at dørkarealet for fellesrom økes inntil 75 kvadratmeter.

1. at den begrensning i temperaturstigning som er fastsatt i annet ledd for slike bærende deler i områder hvor redningsfarkoster er plassert og skiller av klasse A, skal gjelde ved utgangen av en halv time, og
2. at den begrensning i temperaturstigning som er fastsatt i annet ledd for slike deler som kreves for å bære skiller av klasse B, skal gjelde ved utgangen av en halv time.

1. Unntatt i lasterom og kjøle- og fryseavdeling i arbeidsrom skal isolasjonsmaterialer være ubrennbare. Dampsperrer og lim brukt i forbindelse med isolasjon, samt isolasjon av røropplegg for kjøle- og fryseanlegg, trenger ikke være av ubrennbart materiale, men de skal brukes i så liten utstrekning som praktisk mulig, og udekkede overflater skal være motstandsdyktige mot flammespredning i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. I maskinrom skal isolasjonsmaterialenes overflate være ugjennomtrengelig for olje og oljedamp.
2. Når ubrennbare skott, kledninger og himlinger er montert i oppholds- og arbeidsrom, kan de være utstyrt med brennbart overflatebelegg med en tykkelse på maksimalt 2,0 millimeter. I korridorer, trappeinnhegninger og kontrollstasjoner skal tykkelsen ikke overstige 1,5 millimeter.
3. Lukkede luftrom bak himlinger, paneler eller kledninger skal være oppdelt med tettsluttende trekkstoppere montert med maksimalt 14 meters mellomrom. Vertikalt skal slike rom, herunder rom bak kledninger i trapper, sjakter mv., være avstengt ved hvert dekk.

1. Ventilasjonskanaler skal være av ubrennbart materiale. Korte kanaler, normalt ikke over to meters lengde og med et tverrsnitt på ikke mer enn 0,02 kvadratmeter, trenger imidlertid ikke være ubrennbare, forutsatt at følgende betingelser oppfylles:

   1. Slike kanaler skal være av materiale med lav flammespredning og testet i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.
   2. De må bare brukes i enden av ventilasjonsinnretningen.
   3. De skal ikke være plassert mindre enn 600 millimeter, målt langs kanalen, fra åpning i skille av klasse A eller B, herunder gjennomgående himlinger av klasse B.
2. Når ventilasjonskanaler med fritt tverrsnittareal som overstiger 0,02 kvadratmeter er ført gjennom skott eller dekk av klasse A, skal åpningene være kledd med stålplatehylster, med mindre kanalene som er ført gjennom skottene eller dekkene er av stål i nærheten av gjennomføringen i dekket eller skottet, og vedkommende del av kanalen oppfyller følgende:

   1. For kanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter skal hylsene ha en tykkelse på minst tre millimeter og en lengde på minst 900 millimeter. Ved gjennomføringen i skott skal denne lengden fortrinnsvis fordeles likt på begge sider av skottet. Kanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter skal være utstyrt med brannisolasjon. Isolasjonen skal ha minst samme brannintegritet som skottet eller dekket som kanalen føres gjennom. Likeverdig sikring av gjennomføringen kan benyttes forutsatt den er til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.
   2. Kanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,085 kvadratmeter skal være utstyrt med brannspjeld i tillegg til kravene i bokstav a. Brannspjeldet skal virke automatisk, men skal også kunne lukkes manuelt fra begge sider av skottet eller dekket. Spjeldet skal være utstyrt med indikator som viser om spjeldet er åpent eller lukket. Brannspjeld kreves imidlertid ikke der kanaler føres gjennom rom omgitt av skiller av klasse A uten å betjene disse rommene, forutsatt at slike kanaler har samme brannintegritet som de skott de føres gjennom.
3. Ventilasjonskanaler for maskinrom av kategori A eller bysser skal vanligvis ikke føres gjennom oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner. Dersom Sjøfartsdirektoratet tillater slike løsninger, skal kanalene være bygget av stål eller likeverdig materiale og montert på en slik måte at skillenes integritet bevares.
4. Ventilasjonskanaler for oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner skal vanligvis ikke føres gjennom maskinrom av kategori A eller gjennom bysser. Dersom Sjøfartsdirektoratet godkjenner slike løsninger, skal kanalene være bygget av stål eller likeverdig materiale og montert på en slik måte at skillenes integritet bevares.
5. Når ventilasjonskanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter føres gjennom skiller av klasse B, skal åpningene være kledd med stålplatehylster av minst 900 millimeters lengde, med mindre kanalene er av stål i tilsvarende lengde ved skottene. Når en slik lengde føres gjennom skott av klasse B, skal den fortrinnsvis fordeles likt på begge sider av skottet.
6. Nødvendige tiltak skal treffes mht. kontrollstasjoner utenfor maskinrom for å sikre at ventilasjon, siktbarhet og røykfrihet opprettholdes, slik at maskiner og utstyr som befinner seg i slike rom i tilfelle av brann, kan holdes under oppsyn og fortsette å fungere effektivt. Det skal finnes alternative og separate midler for lufttilførsel. Luftinntakene til de to forsyningskildene skal være slik innrettet at risikoen for at begge inntak trekker inn røyk samtidig, blir minst mulig. Sjøfartsdirektoratet kan bestemme at slike krav ikke trenger å gjøres gjeldende for kontrollstasjoner plassert på og med åpning mot åpent dekk, eller på steder hvor lokale lukningsmidler er like effektive.
7. Hvor avtrekkskanaler fra byssekomfyrer føres gjennom oppholdsrom eller rom som inneholder brennbare materialer, skal de være bygget av skiller av klasse A. Hver avtrekkskanal skal være utstyrt med

   1. fettutskiller som er lett å demontere for rensing,
   2. brannspjeld plassert i nedre ende av kanalen,
   3. anordninger for å stenge av avtrekksviften som kan betjenes innenfra byssa, og
   4. fast opplagt utstyr for å slokke brann inne i kanalen på alle fartøy over 60 meter største lengde i henhold til kravene i vedlegg 2. Sjøfartsdirektoratet kan unnta fartøy under 75 meter største lengde bygget før 1. juli 2021 fra dette kravet dersom direktoratet anser slike innretninger som upraktiske.

1. På alle dekk i innredningen skal det være minst to vidt atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom.
2. Nødutgangene skal være utformet som følger:

   1. Under værdekket skal hovednødutgangen være en trapp, og den andre nødutgangen kan være en sjakt eller en trapp.
   2. Over værdekket skal nødutgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse.
3. Én nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der.
4. Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal ikke være over sju meter lang.
5. Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter.
6. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang, ha fri bredde på minst 700 millimeter.
7. I styrehus med dør i kun én side skal minst ett av vinduene på motsatt side av døren kunne benyttes som nødutgang. Der døren er plassert i eller nær senter, kreves det ikke andre nødutganger direkte til dekk fra styrehus.
8. For fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på 700 × 700 millimeter.

1. To sett stålleidere plassert så langt fra hverandre som mulig, som leder til dører i øvre del av rommet og som er tilsvarende atskilt og har adgang til åpent dekk. I alminnelighet skal én av disse leiderne gi et sammenhengende brannvern fra nedre del av rommet til et trygt sted utenfor rommet. Slikt brannvern kan unnlates dersom det på grunn av maskinrommets dimensjoner eller spesielle innretning er sørget for en sikker fluktvei fra nedre del av rommet. Dette brannvernet skal være beskyttet av stål av klasse A-60 og skal være utstyrt med selvlukkende dør av klasse A-60 i nedre del av brannvernet, eller
2. en stålleider som fører til en dør i øvre del av rommet med adgang til åpent dekk, og i tillegg en ståldør i nedre del av rommet plassert i god avstand fra nevnte leider, som kan betjenes fra begge sider og som gir adgang til en sikker fluktvei fra nedre del av rommet til åpent dekk.

1. Systemet skal til enhver tid kunne tre i funksjon umiddelbart, og det skal ikke kreves noen handling fra besetningens side for å sette det i drift. Det skal være av våtrørtype, men små utsatte seksjoner kan ha tørre rør i tilfeller der dette er nødvendig. Alle deler av systemet som kan bli utsatt for frost under drift, skal ha egnet beskyttelse mot tilfrysing. Systemet skal holdes fylt ved det nødvendige trykk, og det skal være sørget for kontinuerlig vanntilførsel i henhold til sjette ledd nr. 2.
2. Hver seksjon av sprinklerhoder skal ha midler til automatisk å gi et synlig og hørbart alarmsignal på en eller flere kontrolltavler straks et sprinklerhode trer i funksjon. Kontrolltavler skal angi hvor brann er oppstått. Kontrolltavler skal være sentralisert i styrehuset. I tillegg skal synlige og hørbare alarmapparater for tavlen være plassert på andre steder enn styrehuset slik at man får sikkerhet for at indikasjon på brann øyeblikkelig blir mottatt av besetningen. Et slikt alarmsystem skal være konstruert slik at det viser om feil forekommer i systemet.

1. Sprinklene skal være gruppert i atskilte seksjoner, hver med høyst 200 sprinkler.
2. Hver sprinklerseksjon skal kunne skilles ved hjelp av bare én stoppventil. Stoppventilen i hver seksjon skal være lett tilgjengelig, og dens plassering skal være tydelig og permanent angitt. Det skal være sørget for midler for å hindre at stoppventilen betjenes av personer som ikke er bemyndiget til det.
3. En måler som viser trykket i systemet, skal være installert ved stoppventilen for hver seksjon og på en sentral stasjon.
4. Sprinklene skal være korrosjonsbestandige. I oppholdsrom og arbeidsrom skal sprinklene tre i funksjon innenfor temperaturområdet mellom 68 grader Celsius og 79 grader Celsius, men i tørkerom og liknende steder der høye omgivelsestemperaturer kan forventes, kan utløsningstemperaturen økes til maksimalt 30 grader Celsius over høyeste temperatur i takhøyde.
5. Liste eller plan som for hver sprinklerseksjon viser hvilke rom som dekkes og hvor sonen er plassert, skal være slått opp ved hver kontrolltavle. Instruksjoner for prøving og vedlikehold skal være tilgjengelige.

1. En trykktank med et volum minst dobbelt så stort som den vannbeholdning som nevnt i dette nummer, skal være installert. Tanken skal inneholde en stående beholdning av ferskvann lik den vannmengden som ville bli sprøytet ut på ett minutt av den pumpen som det henvises til i sjette ledd nr. 2. Det skal også være mulig å opprettholde et lufttrykk i tanken som sikrer at trykket, etter at ferskvannsbeholdningen i tanken er brukt opp, ikke vil være mindre enn sprinklernes arbeidstrykk pluss et trykk tilsvarende en vannsøyle målt fra bunnen av tanken til systemets høyest monterte sprinkler. Det skal finnes egnede midler til å etterfylle trykkluft og ferskvannsbeholdning i tanken. Et nivåglass skal vise korrekt vannstand i tanken.
2. Tanken skal være sikret mot inntrenging av sjøvann.

1. En uavhengig motordrevet pumpe skal være montert utelukkende til det formål å sørge for automatisk utsprøyting av vann fra sprinklerne. Pumpen skal settes i drift automatisk av trykkfallet i systemet før den permanente ferskvannsbeholdningen i trykktanken er helt tømt.
2. Pumpen og rørsystemet skal kunne opprettholde nødvendig trykk ved den høyest monterte sprinkler til å sikre kontinuerlig utsprøyting av vann i tilstrekkelig mengde til samtidig å dekke det største areal som er avgrenset av brannhemmende skiller av klasse A eller B, eller et areal på 280 kvadratmeter dersom dette er mindre, ved den utsprøytingsmengde som er fastsatt i fjerde ledd.
3. På trykksiden skal pumpen ha montert en prøveventil med et kort avløpsrør som er åpent i enden. Effektivt areal gjennom ventilen og røret skal være tilstrekkelig til å tillate utslipp ved forlangt pumpekapasitet samtidig som trykk som fastsatt i femte ledd nr. 1 opprettholdes.
4. Sjøinntaket til pumpen skal om mulig være plassert i samme rom som pumpen, og skal være slik plassert at det ikke er nødvendig å stenge av tilførselen av sjøvann til pumpen for andre formål enn inspeksjon eller reparasjon av pumpen når fartøyet er på vannet.

1. Sjøvannspumpe og automatisk brannalarm- og brannoppdagelsessystem skal være utstyrt med minst to kraftkilder. Dersom pumpen er elektrisk drevet, skal den være tilsluttet den elektriske hovedkraftkilden, som skal kunne forsynes av minst to generatorer.
2. Tilførselskablene skal legges utenom bysser, maskinrom og andre rom med stor brannfare bortsett fra tilfeller der det er nødvendig for å nå de rette fordelingstavlene. En av kraftkildene til brannalarm- og brannoppdagelsessystemet skal være en nødkraftkilde. Når en av kraftkildene til pumpen er en forbrenningsmotor, skal den i tillegg til å oppfylle bestemmelsene i syvende ledd, være slik plassert at brann i et rom som er beskyttet av systemet ikke vil påvirke lufttilførselen til motoren.

1. En prøveventil skal gjøre det mulig å prøve den automatiske alarmen for hver sprinklerseksjon ved at det slippes ut en vannmengde tilsvarende en sprinkler i drift. Prøveventilen for hver seksjon skal være plassert nær stoppventilen for vedkommende seksjon.
2. Det skal være anledning til å kontrollere at pumpen trer i funksjon automatisk ved trykkfall i systemet.
3. På en av de kontrollstasjonene som det vises til i annet ledd nr. 2, skal det finnes brytere som gjør det mulig å prøve alarm og indikatorer for hver sprinklerseksjon.

• under 100 sprinkler: 3 reservesprinkler
• under 300 sprinkler: 6 reservesprinkler
• 300 til 1000 sprinkler: 12 reservesprinkler.

1. Anlegget skal kunne tre i funksjon øyeblikkelig og til enhver tid, og det skal ikke kreves noen handling fra besetningens side for å sette det i drift.
2. Hver detektorseksjon skal omfatte midler som automatisk utløser synlig og hørbart alarmsignal på en eller flere kontrolltavler straks en detektor utløses. Slike tavler skal vise i hvilken seksjon av systemet brann har oppstått, og de skal være lokalisert i styrehuset og andre steder som sikrer at besetningen straks oppfatter en alarm fra systemet. I tillegg skal det være sørget for at lydalarm utløses på det dekket hvor brann er oppdaget. Slikt alarm- og oppdagelsessystem skal være konstruert for å angi enhver feil som måtte oppstå i systemet.

1. Liste eller tegning som for hvert system viser hvilke rom som dekkes og hvor sonen er plassert, skal være slått opp ved hver kontrolltavle. Instruksjoner for prøving og vedlikehold skal være tilgjengelige.
2. Det skal være anledning til å kontrollere at detektorer og kontrolltavler fungerer korrekt ved at midler til å tilføre varm luft eller røyk skal være anordnet nær detektorene.

1. Brannpumpene, unntatt nødbrannpumpen, skal kunne levere en vannmengde til brannslokning ved et minste trykk på 2,5 bar, med en total kapasitet (Q) på minst: Q = (0,15 √L (B + D) + 2,252) m³/h

   hvor: L, B og D er angitt i meter.

   Samlet kapasitet for brannpumpene trenger imidlertid ikke være større enn 180 kubikkmeter per time.

1. Brannpumpene skal ha uavhengig motordrift. Sanitær-, ballast- og lensepumper samt pumper til alminnelig bruk kan godtas som brannpumper, forutsatt at de normalt ikke benyttes til å pumpe olje. Egnet omkoplingsarrangement skal finnes i tilfelle pumpene undertiden benyttes til pumping eller overføring av brennolje.
2. Sikkerhetsventiler skal være montert i forbindelse med alle brannpumper dersom pumpene er i stand til å utvikle et trykk større enn det trykk vannrør, hydranter og slanger er konstruert for. Disse ventilene skal være slik plassert og innstilt at det ikke oppstår for høyt trykk i noen del av brannledningssystemet.
3. Motordrevne nødbrannpumper skal være komplette, uavhengig drevne pumper, med egen dieselmotor og brennstofforsyning plassert på et lett tilgjengelig sted utenfor rommet som inneholder hovedbrannpumpene. De kan også være drevet av en uavhengig generator, som kan være den nødgeneratoren som det vises til i § 4-17, med tilstrekkelig kapasitet. Nødbrannpumpen skal være plassert på et sikkert sted utenfor motorrommet og fortrinnsvis over arbeidsdekket. Nødbrannpumpen skal kunne arbeide i minst tre timer.
4. Nødbrannpumper, sjøinntaksventiler og andre nødvendige ventiler skal kunne betjenes fra utsiden av rom som inneholder hovedbrannpumper, på sted som ikke har lett for å bli gjort utilgjengelig i tilfelle brann i disse rom.

1. Når mer enn én hydrant er nødvendig for å oppnå det antall vannstråler som er fastsatt i § 5-19 annet ledd nr. 1, skal brannledninger være montert.
2. Brannledninger skal ikke ha andre forbindelser enn dem som kreves til brannslokning, unntatt til det formål å spyle dekk og ankerkjettinger samt å drive lenseejektorer, forutsatt at brannslokningssystemets effektivitet opprettholdes.
3. Når brannledninger ikke er selvdrenerende, skal de være utstyrt med egnede dreneringskraner der frostskader kan forventes å oppstå.

1. Brannledninger og vannrør skal ha tilstrekkelig diameter til effektiv fordeling av maksimal påbudt vannmengde fra to brannpumper som drives samtidig, eller av 140 kubikkmeter per time dersom dette er mindre.
2. Når de to pumpene samtidig og gjennom strålerør som fastsatt i § 5-19 femte ledd, leverer den vannmengde som er fastsatt i nr. 1 gjennom tilliggende hydranter, skal minstetrykket på 2,5 bar kunne holdes ved alle hydranter.

1. Antall brannslanger skal være lik antall brannhydranter installert i overensstemmelse med annet ledd pluss én reserveslange. Dette antallet omfatter ikke eventuelle brannslanger som kreves i maskin- eller kjelerom. Sjøfartsdirektoratet kan kreve et høyere antall brannslanger for å sikre at slanger i tilstrekkelig antall finnes og er tilgjengelige til enhver tid, idet det tas hensyn til fartøyets størrelse.
2. Brannslanger skal være av godkjent materiale og av tilstrekkelig lengde til å kaste en vannstråle til rom der det måtte være nødvendig å bruke dem. De skal maksimalt være 20 meter lange. Hver brannslange skal være utstyrt med strålerør og nødvendige koplinger. Brannslanger skal sammen med eventuelt nødvendig tilbehør og verktøy holdes klar til bruk på iøynefallende steder nær vannhydranter eller tilkoplingspunkter.

1. Hydrantenes antall og plassering skal være slik at minst to vannstråler som ikke kommer fra samme hydrant, og hvorav én skal komme fra en enkelt slangelengde, kan nå enhver del av fartøyet som normalt er tilgjengelig for besetningen mens fartøyet er i fart.
2. Alle påbudte hydranter skal være utstyrt med brannslanger og strålerør med kombinert tåkespreder/strålerør og i samsvar med femte ledd. En hydrant skal være plassert nær inngangen til det rom som skal beskyttes.

1. Standard strålerørdimensjoner skal være 12, 16 og 19 millimeter, eller så nær dette som mulig. Sjøfartsdirektoratet kan tillate strålerør med større diameter.
2. For oppholdsrom og arbeidsrom kreves ikke strålerør med større diameter enn 12 millimeter.
3. For maskinrom og steder utendørs skal munnstykkedimensjonen være slik at størst mulig vannutstrømning oppnås fra to stråler ved det trykk som er fastsatt i § 5-18 annet ledd nr. 2 fra den minste pumpen. Munnstykkedimensjon større enn 19 millimeter trenger imidlertid ikke benyttes.

1. Maskinrom av kategori A skal være utstyrt med én av følgende typer godkjente faste brannslokningsanlegg:

   1. Et vannforstøvningsanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.
   2. Et brannkvelende gassanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.
   3. Et brannslokningsanlegg som benytter høyekspanderende skum i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.
   4. Et brannslokningsanlegg som benytter damp fra fordampende væsker med lavt giftinnhold.

   Når maskinrom og kjelerom ikke er helt atskilt, eller dersom brennolje kan flyte over fra kjelerom til maskinrom, skal kjelerom og maskinrom anses som ett rom.
2. Nyinstallasjon av systemer med halogenert hydrokarbon brukt som brannslokningsmiddel er forbudt i nye og eksisterende fartøy.
3. Hvert kjelerom skal være utstyrt med minst ett sett bærbart skumslokningsutstyr.
4. Minst to bærbare apparater som benytter skum eller tilsvarende, skal finnes ved hvert fyrsted, i hvert kjelerom og i hvert rom der en del av brennoljeanlegget er plassert. Minst ett godkjent skumapparat med en kapasitet på minst 135 liter, eller tilsvarende, skal være utstyrt med slanger på ruller som er egnet til å nå enhver del av kjelerommet. Sjøfartsdirektoratet kan lempe på kravene i dette nummer, idet det tas hensyn til det aktuelle rommets størrelse og beskaffenhet.
5. I hvert fyrrom skal det finnes en beholder med tilstrekkelig sand, sagflis impregnert med soda eller annet godkjent tørt materiale. Alternativt kan rommet være utstyrt med godkjent bærbart brannslokningsapparat.

1. Ett av de brannslokningssystemer som kreves i henhold til første ledd nr. 1.
2. Minst en bærbar skumslokningsenhet som skal bestå av et luftskumstrålerør av induktortypen, som kan tilkoples brannledningen med en brannslange, sammen med en bærbar tank som inneholder minst 20 liter skumdannende væske og en reservetank. Strålerøret skal kunne produsere et effektivt skum som egner seg til slokning av en oljebrann og kunne avgi et kvantum på minst 1,5 m³ per minutt.
3. Godkjente skumapparater i hvert slikt rom, hvert med en kapasitet på minst 45 liter, i tilstrekkelig antall til at skum eller tilsvarende middel kan rettes mot enhver del av brennolje- og smøreoljesystem, gir og andre brannfarlige installasjoner. I tillegg skal det finnes et tilstrekkelig antall bærbare skumapparater eller tilsvarende, som skal være slik plassert at et apparat alltid finnes innen ti meters gangavstand fra et hvilket som helst punkt i rommet, og det skal finnes minst to slike slokkere i hvert slikt rom. For mindre rom kan Sjøfartsdirektoratet lempe på disse kravene.

1. Skumapparater med en kapasitet på minst 45 liter hver, eller tilsvarende, i tilstrekkelig antall til at skum eller tilsvarende middel kan rettes mot enhver del av trykksmøresystemet, mot enhver del av casinger for trykksmurte deler av turbiner, motorer eller tilhørende gear, samt eventuelle andre brannfarlige installasjoner. Slike slokkeapparater skal ikke være påbudt dersom det i alle slike rom er sørget for beskyttelse som minst tilsvarer det som er påbudt etter dette nummer gjennom fast brannslokningsanlegg montert i overensstemmelse med første ledd nr. 1, og
2. et tilstrekkelig antall bærbare skumapparater eller tilsvarende, som skal være plassert slik at et apparat alltid finnes innen ti meters gangavstand fra ethvert punkt i rommet. Det skal finnes minst to slike apparater i hvert slikt rom, men slike apparater kreves ikke i tillegg til eventuelle andre som finnes i henhold til annet ledd nr. 3.

1. Adkomst- og rømningsveier til og fra de forskjellige rom, dekk mv. samt nødutganger.
2. Plassering av manuelle brannmeldere og utløsningsanordninger for fast installert brannslokningsanlegg med gass i maskinrom. Likeledes skal sted for aktivering av fjernopererte ventiler for brennolje og kontrollere for å starte og stoppe maskineri, ventilasjonsvifter, brannspjeld og brannpumper angis på planen.
3. Slangepostenes, brannslokningsapparatenes og røykdykkerutstyrets plassering.
4. Plassering av internasjonale landtilkoplinger og eventuelle andre opplysninger som anses viktige i branntilfelle.
5. Sted for plassering av reserveladninger for brannslokningsapparater.
6. Antall redningsvester og redningsdrakter, samt plassering av disse.
7. Antall livbøyer.
8. Redningsmidler.
9. Linekastende apparater.
10. Nødsignaler og røyksignaler.
11. Nødleider(e).
12. Utsettingsarrangement for redningsmiddel.
13. Nødradioutstyr.
14. Lokaliseringsinnretninger til søk- og redningsarbeid (SART).
15. Sikkerhetsutstyr tilhørende kjøle-/fryseanlegg.

1. På fartøy med skrog bygget av ubrennbare materialer, skal dekk og skott som skiller maskinrom av kategori A fra oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, være bygget etter klasse A-30. Dekk og skott som skiller andre maskinrom fra oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal være bygget etter klasse A-0. Dekk og skott som skiller kontrollstasjoner fra oppholdsrom og arbeidsrom, skal være bygget etter klasse A-30. Sjøfartsdirektoratet kan tillate innbygging av skott av klasse B-15 for å skille rom som skipperens lugar fra styrehus. For fartøy bygd etter 1. januar 2003 gjelder dette bare når disse rom anses for å være en del av styrehuset.
2. På fartøy med skrog bygget av brennbare materialer, skal dekk og skott som skiller maskinrom fra oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner være bygget etter klasse F eller B-15. I tillegg skal maskinromsavgrensninger så langt det er praktisk mulig hindre gjennomtrengning av røyk. Dekk og skott som skiller kontrollstasjoner fra oppholdsrom og arbeidsrom, skal være bygget etter klasse F.
3. I sauna skal skott og dekk som skiller rommet fra rom i kategori 5, 9 og 10 være av brannklasse minst A-0. Brannskille i dekk og skott som grenser til andre rom skal være A-30.

1. På fartøy med skrog bygget av ubrennbare materialer, skal skott i korridorer som betjener oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, være skiller av klasse B-15.
2. På fartøy med skrog bygget av brennbare materialer, skal skott i korridorer som betjener oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, være skiller av klasse F.
3. Alle skott påbudt i henhold til nr. 1 eller nr. 2 skal strekke seg fra dekk til dekk med mindre gjennomgående himling av samme klasse som skottet er montert på begge sider av skottet. Skottet kan da avsluttes ved den gjennomgående himlingen.

1. På fartøy med skrog bygget av brennbare materialer, skal avgrensningsskott og dekk i rom som inneholder nødkraftkilde være bygget av skiller av klasse F eller B-15. Skott og dekk mellom bysse, malingsrom, lamperom eller eventuelle lagerrom som inneholder nevneverdige mengder av meget brannfarlige materialer og oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner, være bygget av skiller av klasse F eller B-15.
2. På fartøy med skrog bygget av ubrennbare materialer skal dekk og skott som det vises til i nr. 1, være skiller av klasse A. Skillet mellom en bysse og oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner kan være av klasse B-15 dersom byssa bare inneholder elektrisk oppvarmede ovner, elektriske varmtvannsberedere eller andre elektrisk oppvarmede innretninger.
3. Meget brannfarlige produkter skal oppbevares i beholdere forseglet på egnet måte.

1. Når skylighter kan åpnes, skal de kunne lukkes fra utsiden av rommet. Skylighter med glassruter skal være utstyrt med fast monterte utvendige lemmer av stål eller annet likeverdig materiale.
2. Glass eller liknende materialer skal ikke være montert i maskinromsavgrensninger. Dette utelukker ikke bruk av nettingarmert glass i skylight og glass i kontrollrom inne i maskinrommene.
3. I skylighter som det vises til i nr. 1, skal det brukes nettingarmert glass.

1. På alle dekk i innredningen skal det være minst to vidt atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom.
2. Nødutganger skal være utformet som følger:

   1. Under værdekket skal hovednødutgangen være en trapp, og den andre nødutgangen kan være en sjakt eller en trapp.
   2. Over værdekket skal nødutgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse.
3. Én nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der.
4. Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal fortrinnsvis ikke være over 2,5 meter og ikke i noe tilfelle over fem meter lang.
5. Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter.
6. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang ha fri bredde på minst 700 millimeter.
7. I styrehus med dør i kun én side skal minst ett av vinduene på motsatt side av døren kunne benyttes som nødutgang. Der døren er plassert i, eller nær senter, kreves det ikke andre nødutganger direkte til dekk fra styrehus.
8. For fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på 700 × 700 millimeter.

• Q= (0,15 √L (B + D) + 2,25)² m³/h
• hvor: L, B og D er angitt i meter.

8. Strålerør som fastsatt i sjette ledd skal være tilpasset leveringskapasiteten til de installerte brannpumper, men skal i alle tilfeller ha en diameter på minst tolv millimeter.

1. Maskinrom av kategori A skal være utstyrt med én av følgende typer godkjente faste brannslokningsanlegg:

   1. et vannforstøvningsanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.
   2. et brannkvelende gassanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.
   3. et brannslokningsanlegg som benytter høyekspanderende skum i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.
   4. Et brannslokningsanlegg som benytter damp fra fordampende væsker med lavt giftinnhold.
2. Nyinstallasjon av anlegg med halogenert hydrokarbon brukt som brannslokningsmiddel er forbudt i nye og eksisterende fartøyer.
3. Når maskinrom og kjelerom ikke er helt atskilt, eller dersom brennolje kan flyte over fra kjelerom til maskinrom, skal kjelerom og maskinrom til sammen anses som ett rom.

6. Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang ha fri bredde på minst 700 millimeter.

• Q = (0,15 √L (B + D) + 2,25)² m³ /h
• hvor L, B og D er angitt i meter.

1. et vannforstøvningsanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.
2. et brannslokkende gassanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.
3. et anlegg med høyekspanderende skum i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

1. være utprøvd for å bekrefte at de oppfyller kravene i dette kapittelet, og i samsvar med kravene som nærmere angitt i vedlegg 2, eller
2. være merket i samsvar med forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr, eller
3. for fartøy bygd før 1. januar 2003 ha gjennomgått og bestått prøver som i det vesentlige tilsvarer prøvene som er nærmere angitt i vedlegg 2.

1. Det skal føres én redningsfarkost på hver side av fartøyet med tilstrekkelig kapasitet til å oppta minst det totale antall personer om bord.
2. Det skal i tillegg føres en MOB-båt, med mindre fartøyet er utstyrt med en redningsbåt som oppfyller kravene til en MOB-båt og som kan tas om bord igjen etter redningsaksjonen.

1. Redningsfarkoster med tilstrekkelig samlet kapasitet til å gi plass til 200 prosent av det totale antallet personer om bord. Det skal fra hver side av fartøyet kunne utsettes tilstrekkelig mange av disse redningsfarkostene til å gi plass til det totale antall personer om bord.
2. En MOB-båt, når fartøyet har sertifikat for Bankfiske II eller større, med mindre fartøyet er utstyrt med en redningsbåt som tilfredsstiller kravet til MOB-båt og som kan tas om bord igjen etter redningsaksjonen.

1. ha en tilgjengelighet slik at til enhver tid skal

   1. kunne klargjøres innen 5 minutter,
   2. kunne settes på vannet sikkert og raskt under forhold som bestemt i § 7-32 første ledd nr. 1, og
   3. kunne tas hurtig om bord igjen dersom de også skal oppfylle kravene til en MOB-båt.
2. være slik anbrakt at

   1. oppstilling av personer på dekket ikke blir hindret,
   2. rask utsetting av farkostene ikke blir hindret,
   3. innskipning kan foretas hurtig og i god orden, og
   4. utsettingen av andre redningsfarkoster ikke hindres.

1. Hver redningsbåt skal være plassert i tilknytning til et utsettingsarrangement.
2. Redningsfarkoster skal være plassert så nært oppholdsrom og arbeidsrom som mulig. De skal kunne settes sikkert på vannet og må komme klar av fartøyets propell(er) ved sjøsetting. Redningsbåter som skal låres ned langs skipssiden, skal så langt det er praktisk mulig kunne settes ut langs rett skipsside uten utoverhengende deler. Hvis farkostene er plassert forut, skal de være plassert på et beskyttet sted aktenfor kollisjonsskottet.
3. Fremgangsmåten for utsetting og ombordtaking av MOB-båter skal godkjennes, idet det tas hensyn til MOB-båtens vekt med alt utstyr og 50 prosent av det antallet personer den er godkjent for i § 7-23 første ledd nr. 2 bokstav b og § 7-23 første ledd nr. 3, båtens konstruksjon og størrelse, samt høyden på anbringelsesstedet over vannlinjen ved fartøyets minste driftsdypgående.
4. Utstyr til utsetting og ombordtaking skal oppfylle kravene i § 7-32.
5. Redningsflåter skal arrangeres som følger:

   1. Redningsflåter skal være plassert slik at de i nødstilfeller er klare til bruk på en slik måte at de kan flyte opp, blåse seg opp og komme fri av fartøyet i tilfelle det skulle synke.
   2. Dersom det benyttes surringer, skal disse være utstyrt med automatisk (hydrostatisk) utløsningsanordning.

1. Åtte livbøyer på fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer.
2. Seks livbøyer på fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer, men med lengde (L) under 75 meter.
3. Fire livbøyer på fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer, men med lengde (L) under 45 meter.
4. Tre livbøyer på fartøy med lengde (L) under 24 meter.

1. Ti røde håndbluss på fartøy som opererer i fartsområde Havfiske II eller større, uansett fartøyets størrelse.
2. Ti røde håndbluss på fartøy på med lengde (L) på 45 meter eller mer.
3. Seks røde håndbluss på fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer, men med lengde (L) under 45 meter.
4. Fire røde håndbluss på fartøy med lengde (L) under 24 meter.
5. To røyksignaler på ethvert fartøy.

1. Fartøy med sertifikat for fartsområde kystfiske eller bankfiske I skal være utstyrt med én SART, arrangert slik at den raskt kan plasseres i en redningsfarkost.
2. Fartøy med sertifikat for fartsområde bankfiske II eller større skal være utstyrt med én SART på hver side av fartøyet, arrangert slik at de raskt kan plasseres i en redningsfarkost. En SART kan erstattes med en manuell satellittbasert nødradiopeilesender (EPIRB)³. Alternativt kan det være anordnet en SART i hver redningsfarkost.

Før fartøyet forlater havn og til enhver tid i løpet av reisen skal alle redningsredskaper være i orden og klare til øyeblikkelig bruk.

1. Det skal være instruksjoner for vedlikehold om bord av redningsredskaper. Vedlikehold skal utføres i henhold til instruksjonene gitt av produsenten.
2. Dersom det ikke finnes instruksjoner som nevnt i nr. 1, skal vedlikeholdsprogram utarbeides om bord. Vedlikeholdsprogrammet skal være skriftlig.
3. Alt vedlikehold av redningsredskaper skal journalføres i skipets dekksdagbok dersom fartøyet er pliktig til å føre slik.

Taljeløpere som brukes til utsetting av redningsfarkoster skal endevendes med intervaller på 30 måneder, og fornyes når det er nødvendig pga. forringelse, eller minst hvert femte år.

Det skal være reservedeler og reparasjonsutstyr til redningsredskapene og deres tilhørende deler som er særlig utsatt for slitasje eller forbruk og som trenger å bli skiftet ut regelmessig.

Følgende prøver og ettersyn skal utføres ukentlig og føres inn i dekksdagboken dersom fartøyet plikter føre slik bok:¹

1. Alle redningsfarkoster, MOB-båter og utsettingsarrangement skal etterses for å sikre at de er klare til bruk.
2. Alle motorer i redningsbåter og MOB-båter skal kjøres forover og akterover i til sammen minst tre minutter, forutsatt at temperaturen på stedet er over minimumstemperaturen som kreves for å starte motoren.
3. Hovedalarmen skal prøves.

Det skal hver måned utføres ettersyn av alle redningsredskaper, herunder utstyr til redningsbåt, og ved bruk av en sjekkliste for å sikre at de er hele og i god stand. Rapport om ettersynet skal føres inn i dekksdagboken dersom fartøyet er pliktig til å føre slik bok.

1. Alle oppblåsbare redningsflåter og oppblåsbare redningsvester skal etterses ved en godkjent servicestasjon med intervaller på tolv måneder. Dersom oppblåsbare flåter også har installert radartransponder, skal denne kontrolleres samtidig.² Når det anses sikkerhetsmessig forsvarlig kan Sjøfartsdirektoratet utvide perioden til inntil 17 måneder.
2. Alle reparasjoner og vedlikehold på oppblåste MOB-båter skal utføres i henhold til fabrikantens anvisninger. Nødreparasjoner kan utføres om bord på fartøyet, men permanente reparasjoner skal foregå ved en godkjent servicestasjon.

Éngangs hydrostatiske utløserenheter skal erstattes innen utløpsdatoen er passert. Andre hydrostatiske utløserenheter skal etterses ved en godkjent servicestasjon med intervaller på tolv måneders mellomrom. Når det anses sikkerhetsmessig forsvarlig kan Sjøfartsdirektoratet utvide perioden til inntil 17 måneder.

1. Alle redningsbåter skal bygges forsvarlig og skal ha en slik form og slike proporsjoner at de har rikelig stabilitet i sjøgang og tilstrekkelig fribord når de er lastet med fullt antall personer og utstyr. Alle redningsbåter skal ha fast skrogkledning og skal kunne opprettholde positiv stabilitet i opprettet tilstand i smult vann med full last av personer og utstyr og med hull i skroget på et hvilket som helst sted under vannlinjen, forutsatt at flytemidlene ikke har tapt oppdriftsevnen eller har annen skade.
2. Alle redningsbåter skal ha tilstrekkelig styrke til at de kan låres sikkert ned på vannet med full last av personer og utstyr.
3. Skrog og faste overbygg skal være av brannhemmende eller av ubrennbare materialer.
4. Det skal være sitteplasser på tofter, benker eller faste stoler som er festet så lavt i livbåten som praktisk mulig og bygget slik at de kan bære det antall personer, hver på 100 kg, som det er plass til etter bestemmelsen i annet ledd nr. 1 bokstav b.
5. Hver redningsbåt skal ha tilstrekkelig styrke til å tåle følgende belastning, uten vedvarende forandring når belastningen fjernes:

   1. For båter med metallskrog: 1,25 ganger redningsbåtens totale vekt med full last av personer og utstyr.
   2. For andre båter: to ganger redningsbåtens totale vekt med full last av personer og utstyr.
6. Hver redningsbåt skal ha tilstrekkelig styrke til å tåle, med full last av personer og utstyr og, der det er aktuelt, med avfiringsmeier og fendere på plass et sideveis slag mot skipssiden med en slaghastighet på minst 3,5 meter per sekund og dessuten et fall i vannet fra en høyde på minst tre meter.
7. Den vertikale avstanden mellom innvendig bunn og innsiden av overbygget eller kalesjen over 50 prosent av bunnarealet skal være minst:

   1. 1,3 meter for en redningsbåt som er godkjent for ni personer eller mindre.
   2. 1,7 meter for en redningsbåt som er godkjent for 24 personer eller mer.
   3. Den avstand som fremkommer ved lineær interpolasjon mellom 1,3 meter og 1,7 meter for en redningsbåt som er godkjent for mellom ni og 24 personer.

1. Antall personer som en redningsbåt skal kunne godkjennes for, skal være lik eller mindre enn

   1. antall personer med en gjennomsnittsvekt på 75 kg, alle iført redningsvester, som kan få plass i normal sittestilling uten å forstyrre fremdriftsmidlene eller betjeningen av noe av redningsbåtens utstyr, eller
   2. antall plasser som sittearrangementet gir i samsvar med figur 1 nedenfor. Omrissene kan overlappes slik som vist på figuren forutsatt at det er montert fotstøtter og at det er tilstrekkelig plass for bena, og at det vertikale skillet mellom øvre og nedre sete ikke er mindre 350 millimeter.

2. Hver enkelt sitteplass skal være tydelig merket i redningsbåten.

1. Enhver redningsbåt skal være anordnet slik at den kan entres av alle som skal ha plass i den på ikke mer enn tre minutter fra det øyeblikk det blir gitt ordre om entring. Det skal også være mulig å stige raskt ut fra redningsbåten.
2. Redningsbåter skal ha en entringsleider som kan brukes på begge sider av redningsbåten for å gjøre det mulig å entre redningsbåten fra sjøen. Det laveste trinnet på leideren skal være minst 0,4 meter under redningsbåtens vannlinje i lett tilstand.
3. Redningsbåten skal være anordnet slik at hjelpeløse personer kan hjelpes om bord fra sjøen eller på en båre.
4. Alle overflater som kan bli brukt til å gå på skal være sklisikre.

Alle redningsbåter skal ha naturlig flyteevne eller skal være utstyrt med flytemidler som ikke tar skade av sjøvann, olje eller oljeprodukter, slik at redningsbåten med alt utstyr om bord holdes flytende når den er fylt med vann og er åpen for sjøen. I tillegg skal det finnes flytemidler tilsvarende 280 Newton oppdrift per person, for det antall personer redningsbåten er godkjent for. Flytemidler skal ikke monteres utvendig på redningsbåtens skrog, med mindre de kommer i tillegg til det som er krevet ovenfor.

Alle redningsbåter skal, når de er lastet med 50 prosent av antallet personer som redningsbåten er godkjent for i normal sittestilling på den ene siden av senterlinjen, ha et fribord målt fra vannlinjen til den laveste åpningen som redningsbåten kan fylles med vann gjennom, på minst 1,5 prosent av redningsbåtens lengde, eller 100 millimeter, alt etter hvilken avstand som er størst.

1. Enhver redningsbåt skal være drevet av en motor med kompresjonstenning. Ingen motor skal brukes i redningsbåt dersom brennstoffet til motoren har et flammepunkt på 43 grader C eller lavere (closed cup prøve).
2. Motoren skal være utstyrt med enten et manuelt startsystem eller et motordrevet startsystem med to uavhengige oppladbare energikilder. Det skal også finnes noen nødvendige starthjelpemidler. Motorens startsystemer og de eventuelle starthjelpemidlene skal starte motoren ved en temperatur på stedet på -15 grader C innen to minutter fra påbegynt startprosedyre, med mindre Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av fartøyets fartsområde finner at en annen temperatur er hensiktsmessig. Motorkasse, tofter eller annet skal ikke være til hinder for startsystemene.
3. Motoren skal kunne gå i minst fem minutter etter kald start mens redningsbåten er oppe fra vannet.
4. Motoren skal kunne gå mens redningsbåten er fylt med vann opp til midtlinjen på veivakselen.
5. Propellakslingen skal anordnes slik at propellen kan koples fri fra motoren. Redningsbåten skal kunne kjøres forover og akterover.
6. Eksosrøret skal være slik anordnet at vann ikke kan komme inn i motoren ved normal drift.
7. I utformingen av alle redningsbåter skal det tas hensyn til sikkerheten til personer i vannet og til muligheten for at drivgods kan skade fremdriftssystemet.
8. Hastigheten til en redningsbåt som går forover i smult vann med full last av personer og utstyr om bord og med alt motordrevne tilleggsutstyr i drift, skal være minst seks knop og minst to knop når redningsbåten sleper en redningsflåte for 25 personer med full last av personer og utstyr, eller tilsvarende. Det skal være tilstrekkelig med brennstoff til å drive den fullastede redningsbåten ved seks knop i en periode på minst 24 timer, og brennstoffet skal være egnet for alle temperaturforhold som forventes i fartøyets fartsområde.
9. Redningsbåtens motor, kraftoverføring og motortilbehør skal være innelukket i en brannhemmende kasse eller annet passende arrangement som gir tilsvarende beskyttelse. Slike arrangement skal også beskytte personer mot uforvarende å komme i kontakt med motordeler som er varme eller i bevegelse, og skal beskytte motoren mot vær og sjø. Det skal finnes egnede midler til å redusere støy fra motoren. Startbatterier skal være anbrakt i kasser som vanntett omslutter batterienes bunn og sider. Batterikasser skal ha en tettsluttende topp som gir nødvendig gassutluftning.
10. Motoren og dens tilbehør skal ha anordninger slik at elektromagnetiske utladninger og forstyrrelser begrenses og slik at motordriften dermed ikke innvirker på bruken av det radioredningsutstyr som benyttes om bord i redningsbåter.
11. Det skal være sørget for midler til oppladning av alle batterier som benyttes til motorstart, radio og lyskastere. Radiobatteriene skal ikke benyttes som kraftkilde til start av motoren. Det skal være sørget for midler til oppladning av redningsbåtbatteriene fra fartøyets kraftforsyning ved en spenning som ikke overstiger 55 V, og som skal kunne frakoples på redningsbåtens innskipningsstasjon.
12. Det skal være sørget for vannbestandige instruksjoner for start og drift av motoren. Disse skal være montert på et godt synlig sted i nærheten av startfunksjonene til motoren.

1. Alle redningsbåter skal være utstyrt med minst en dreneringsventil, som skal være plassert like ved det laveste punktet i skroget og som skal åpne seg automatisk slik at vann tømmes ut av skroget når redningsbåten ikke er på vannet og lukke seg automatisk for å hindre vannet i å strømme inn i båten når redningsbåten er på vannet. Hver dreneringsventil skal i tillegg være utstyrt med en hette eller plugg for å lukke ventilen, og skal være festet til redningsbåten med snor, kjede eller annet egnet middel. Dreneringsventilene skal være lett tilgjengelige fra innsiden av redningsbåten, og det skal være tydelig merket hvor de befinner seg.
2. Alle redningsbåter skal være utstyrt med ror og rorpinne. Dersom det også finnes ratt eller annen fjernstyringsmekanisme, skal rorpinnen kunne manøvrere roret dersom styremekanismen svikter. Roret skal være permanent festet til redningsbåten. Rorpinnen skal være permanent montert på eller knyttet til rorstammen, men hvis redningsbåten har fjernstyringsmekanisme kan rorpinnen være avtakbar og forsvarlig anordnet i nærheten av rorstammen. Roret og rorpinnen skal være anordnet slik at de ikke kan få noen skade ved bruk av utløsermekanismen eller propellen.
3. Det skal være festet en flytende gripeline rundt utsiden av båten, unntatt i nærheten av roret og propellen.
4. Redningsbåter som ikke er selvrettende ved kantring skal ha egnede håndtak på undersiden av skroget slik at personer kan holde seg fast i redningsbåten. Håndtakene skal være festet til redningsbåten på en slik måte at når de er utsatt for så sterke slag eller støt at de brekker løs fra redningsbåten, så kan dette skje uten at redningsbåten får noen skade.
5. Alle redningsbåter skal ha tilstrekkelig med vanntette rom til å oppbevare alt mindre utstyr, vann og proviant som kreves i åttende ledd. Det skal finnes midler for oppbevaring av oppsamlet regnvann.
6. Enhver redningsbåt som skal settes ut med taljeløper(e) skal være utstyrt med en utløsermekanisme som oppfyller følgende krav:

   1. Mekanismen skal være anordnet slik at alle kroker utløses samtidig.
   2. Mekanismen skal ha to utløsningsmuligheter:

      • En normal utløsningsmulighet som frigjør redningsbåten når den er på vannet eller når det ikke er noen belastning på krokene, eller
      • en utløsningsmulighet som frigjør redningsbåten når det er belastning på krokene. Denne utløsningen skal være slik at den frigjør redningsbåten ved alle belastningsforhold, fra ingen belastning når redningsbåten er på vannet til en belastning på 1,1 ganger redningsbåtens totale vekt når den er lastet med full last av personer og utstyr. Denne utløsningsmuligheten skal ha tilstrekkelig beskyttelse mot uforvarende eller for tidlig utløsning.
   3. Utløserens kontrollhåndtak skal merkes tydelig med en farge som står i kontrast til omgivelsene.
   4. Mekanismen skal være konstruert med en sikkerhetsfaktor på seks basert på den største styrken i materialene som er benyttet, forutsatt at redningsbåtens vekt er jevnt fordelt mellom taljeløperne.
7. Enhver redningsbåt skal være utstyrt med en utløserinnretning som hurtig kan frigjøre fanglinen fra fartøyet.
8. Enhver redningsbåt som er utstyrt med et fastmontert to-veis VHF radiotelefonapparat med en antenne for separat montering, skal være utstyrt med anordninger til å plassere og sikre antennen effektivt når den er i virksomhet.
9. Redningsbåter beregnet til utsetting langs skipssiden skal være utstyrt med avfiringsmeier og fendere som er nødvendig for å lette utsettingen og forhindre skade på redningsbåten.
10. En manuelt kontrollert lampe som er synlig i nattemørke ved klarvær i en avstand på minst to nautiske mil i en periode på minst tolv timer, skal være festet på toppen av kalesjen eller overbygget. Hvis lyset er et blinklys, skal det blinke med en hastighet på minst 50 blink per minutt i de første to timene av virketiden på tolv timer.
11. Inne i redningsbåten skal det være festet en lampe eller lyskilde som gir lys i minst tolv timer slik at det er mulig å lese instruksjoner og bruksanvisninger for utstyret. Oljelamper er imidlertid ikke tillatt til dette formål.
12. Med mindre annet er uttrykkelig bestemt, skal enhver redningsbåt være utstyrt med effektivt lenseutstyr eller være automatisk selvlensende.
13. Enhver redningsbåt skal være anordnet slik at det fra båtens kontroll- og styreplass er tilfredsstillende sikt forut, akterut og til begge sider og som gir sikre utsettings- og manøvreringsforhold.

Alt påkrevet utstyr i redningsbåten skal være sikret enten ved surringer, oppbevaring i skap eller rom, konsoller eller sikret på annen forsvarlig måte. Båtshakene skal imidlertid holdes klare til bruk. Utstyret skal være sikret på en slik måte at det ikke på noen måte vanskeliggjør noen prosedyrer i forbindelse med at fartøyet forlates. Alle deler av redningsbåtens utstyr skal være så små og lette som mulig og skal være pakket mest mulig kompakt. Når ikke annet er angitt, skal det normale utstyret i enhver redningsbåt bestå av

1. tilstrekkelig antall flytende årer til å gjøre fart fremover i smul sjø. Det skal være tollepinner, åregafler eller tilsvarende anordninger til hver åre om bord. Tollepinner eller åregafler skal være festet til båten med snor eller kjetting,
2. to båtshaker,
3. ett flytende øsekar og to pøser,
4. en overlevelsesveiledning,
5. ett natthus som inneholder et effektivt kompass som enten er selvlysende eller utstyrt med egnede belysningsmidler. På en helt overbygget redningsbåt skal natthuset være permanent montert ved styreplassen. På andre redningsbåter skal det være utstyrt med passende monteringsanordninger,
6. ett tilstrekkelig stort drivanker som er utstyrt med en drivankerline som kan tåle rykk og en innhalingsline som gir godt håndgrep i våt tilstand. Drivankeret, drivankerlinen og innhalingslinen skal ha stor nok styrke til å være egnet til alle forhold til sjøs,
7. to effektive fangliner med lengde lik eller større enn to ganger avstanden fra det stedet der redningsbåten er anbrakt til vannlinjen ved fartøyets minste driftsdypgående eller 15 meter, alt etter hvilken lengde som er størst. En fangline som er festet til utløseranordningen som angitt i syvende ledd nr. 7, skal plasseres ved forreste ende av redningsbåten, og den andre skal festes godt på eller nær baugen på redningsbåten og være klar til bruk,
8. to økser, en i hver ende av redningsbåten,
9. vanntette beholdere som tilsammen inneholder tre liter ferskvann for hver person redningsbåten er godkjent for, hvorav én liter per person kan erstattes av et avsaltingsapparat som kan produsere tilsvarende mengde ferskvann på to dager,
10. en rustfri øse med snor,
11. ett rustfritt drikkebeger med inndelingsskala,
12. en proviantrasjon på minst 10.000 KJ for hver person redningsbåten er godkjent for. Disse rasjonene som skal oppbevares i lufttette pakninger skal anbringes i vanntette beholdere,
13. fire fallskjermlys som oppfyller bestemmelsene i § 7-29,
14. seks håndbluss som oppfyller bestemmelsene i § 7-30,
15. to flytende røyksignaler som oppfyller bestemmelsene i § 7-31,
16. en vanntett elektrisk lykt egnet til morsesignalisering, sammen med ett sett reservebatterier og én reservepære i en vanntett beholder,
17. ett signalspeil til bruk i dagslys, med veiledning om bruken av det, for signalisering til skip og fly,
18. ett eksemplar av redningssignalene slik det fremgår av vedlegg 2, på et vannbestandig kort eller i en vanntett beholder,
19. en fløyte eller et apparat som gir tilsvarende lydsignal,
20. ett sett førstehjelpsutstyr i en vanntett beholder som kan lukkes tett etter bruk,
21. seks doser sjøsykemiddel og en sjøsykepose for hver person,
22. en foldekniv som skal være festet til båten med snor,
23. tre boksåpnere,
24. to flytende kasteringer, festet til minst 30 meter med flyteline,
25. en håndpumpe,
26. ett fiskesnøre komplett med søkke og kroker,
27. tilstrekkelig verktøy til mindre justeringer av motor med tilbehør,
28. bærbart brannslokningsutstyr som er egnet til å slokke oljebrann,
29. en lyskaster som er sterkt nok til effektivt å lyse opp en lysfarget, 18 meter bred gjenstand om natten, ved en avstand på 180 meter og i en periode på totalt seks timer hvorav minst tre timer sammenhengende,
30. en effektiv radarreflektor, med mindre en radartransponder for redningsfarkoster er anbrakt i redningsbåten,
31. termiske beskyttelsesmidler som oppfyller kravene i § 7-26 for minst ti prosent av det antall personer redningsbåten er godkjent for, eller to, alt etter hva som er størst.
32. radartransponder, der slik kreves i henhold til § 7-14.

Dersom fartøyet kun opererer i fartsområde Kystfiske eller mindre, kan utstyr som nevnt i nr. 12 og 26 sløyfes.

1. Redningsbåtens dimensjoner og det antall personer båten er godkjent for skal være merket på båten med tydelige og permanente tegn.
2. Navn og hjemsted til det fartøyet som redningsbåten tilhører skal være merket på hver side av baugen på redningsbåten.
3. Kjenningssignal som identifiserer fartøyet som redningsbåten tilhører og nummeret på redningsbåten skal være merket på en slik måte at det så langt som praktisk mulig, er synlig ovenfra.

1. Det skal finnes fast anbrakt overbygg som strekker seg over minst 20 prosent av redningsbåtens lengde fra forstevnen og minst 20 prosent av redningsbåtens lengde fra redningsbåtens akterende.
2. De faste overbyggene skal danne le på to steder. Hvis overbyggene har skott, skal de ha åpninger som er store nok til å gi lett atkomst for personer som er iført redningsdrakt eller varme klær samt redningsvest. Den innvendige høyden i overbyggene skal være tilstrekkelig til at personer lett kan få atkomst til setene forut og akterut.
3. De faste overbyggene skal være anordnet slik at de har vinduer eller gjennomskinnelige felt som slipper inn tilstrekkelig dagslys i redningsbåten når åpningene eller kalesjen er lukket, slik at det ikke er nødvendig med kunstig belysning.
4. De faste overbyggene skal ha håndlister som gir sikkert håndgrep for personer som beveger seg på utsiden av redningsbåten.
5. Åpne deler av redningsbåten skal være utstyrt med en permanent festet og sammenleggbar kalesje som er anordnet slik at

   1. den lett kan reises av bare to personer på ikke mer enn to minutter,
   2. den er isolert for å beskytte de ombordværende mot kulde, ved hjelp av minst to lag materiale med et luftrom imellom, eller på en annen like effektiv måte.
6. Beskyttelsen som er dannet av den faste kalesjen og overbyggene skal være anordnet slik at

   1. utsetting og ombordhiving av redningsbåten kan utføres uten at noen av de ombordværende må forlate beskyttelsen,
   2. det er atkomst i begge ender og på hver side, og atkomstene skal være utstyrt med effektive, stillbare lukningsmidler som enkelt og raskt kan åpnes og lukkes innenfra eller utenfra, slik at det er mulig med utluftning samtidig som sjøvann, vind og kulde kan holdes ute. Disse lukningsmidlene skal være mulig å feste både i åpen og lukket stilling,
   3. med kalesjen oppreist og alle innganger lukket, det til enhver tid kommer inn tilstrekkelig med luft til de ombordværende,
   4. det finnes midler for oppsamling av regnvann,
   5. utsiden av de faste overbyggene og kalesjen og innsiden av den delen av redningsbåten som er dekket av kalesjen, har en godt synlig farge. Innsiden av overbyggene og kalesjen skal ha en farge som ikke virker ubehagelig på de ombordværende,
   6. det er mulig å ro redningsbåten.

1. Det skal være montert en sikkerhetssele ved hver angitt sitteplass. Sikkerhetsselen skal være beregnet til å holde en person på 100 kg sikkert på plass når redningsbåten er i kantret stilling.
2. Redningsbåtens stabilitet skal være slik at båten er naturlig eller automatisk selvrettende når den er fullt eller delvis lastet med personer og utstyr og personene er sikret med sikkerhetsseler.

1. Motor og kraftoverføring skal kontrolleres fra rorgjengerens plass.
2. Motor og motorinstallasjon skal kunne virke i en hvilken som helst stilling under en kantring og fortsette å virke etter at redningsbåten er tilbake i opprettet stilling, eller skal stoppe automatisk ved kantring og lett kunne startes igjen etter at redningsbåten er tilbake i opprettet stilling og redningsbåten er tømt for vann. Brennstoff- og smøresystemene skal være konstruert slik at de hindrer tap av brennstoff og tap av mer enn 250 milliliter smøreolje fra motoren under en kantring.
3. Luftkjølte motorer skal ha et kanalsystem til utsiden av redningsbåten for inntak og utslipp av kjøleluft. Det skal være manuelle spjeld som gjør det mulig å ta kjøleluft innefra redningsbåtens indre og slippe den ut igjen der.

1. Uten hensyn til § 7-17 første ledd nr. 6, skal en selvrettende delvis overbygd redningsbåt være bygget og avfendret på en slik måte at redningsbåten gir beskyttelse mot skadelig fartsøkning som følge av at redningsbåten med full last av personer og utstyr slår mot skipssiden med en slaghastighet på minst 3,5 meter per sekund.
2. Redningsbåten skal være automatisk selvlensende.

Enhver helt overbygget redningsbåt skal være utstyrt med fast, vanntett overbygg som dekker redningsbåten fullt ut. Overbygget skal være anordnet slik at

1. det beskytter de ombordværende mot varme og kulde,
2. atkomst til redningsbåten skjer ved hjelp av luker som kan lukkes slik at redningsbåten blir vanntett,
3. lukene er plassert slik at utsetting og ombordhiving kan utføres uten at noen av de ombordværende må forlate overbygget,
4. atkomstlukene kan åpnes og lukkes fra både innsiden og utsiden og er utstyrt med midler til å holde dem fast i åpen stilling,
5. det er mulig å ro redningsbåten,
6. det kan holde oppe hele redningsbåtens vekt, herunder alt utstyr, maskineri og fullt antall personer, når redningsbåten er kantret med lukene lukket og uten lekkasje av betydning,
7. det har vinduer eller gjennomskinnelige felt på begge sider som gir tilstrekkelig dagslys inn i redningsbåten når lukene er lukket, slik at det ikke er nødvendig med kunstig belysning,
8. utsiden har en godt synlig farge, og innsiden har en farge som ikke virker ubehagelig på de ombordværende,
9. det er håndlister som gir sikkert håndgrep for personer som beveger seg på utsiden av redningsbåten, og som er til hjelp ved innskipning og utsetting,
10. personer har atkomst til sitteplassene fra en inngang uten å måtte klatre over tofter eller andre hindringer,
11. de ombordværende er beskyttet mot virkningene av farlige undertrykk som redningsbåtens motor kan forårsake.

1. Det skal være montert en sikkerhetssele ved hver angitt sitteplass. Sikkerhetsselen skal være beregnet til å holde en person på 100 kg sikkert på plass når redningsbåten er i kantret stilling.
2. Redningsbåtens stabilitet skal være slik at båten er naturlig eller automatisk selvrettende når den er fullt eller delvis lastet med personer og utstyr og alle innganger og åpninger er vanntett lukket og personene er sikret med sikkerhetsseler.
3. Redningsbåten skal kunne bære sin fulle last av personer og utstyr når den er i slik skadet tilstand som beskrevet i § 7-17 første ledd nr. 1, og båtens stabilitet skal være slik at den i tilfelle kantring automatisk vil innta en stilling som gjør det mulig for de ombordværende å slippe ut gjennom en åpning som ligger over vann.
4. Alle eksosrør, luftkanaler og andre åpninger fra motoren skal være utformet på en slik måte at vann ikke kan komme inn i motoren når redningsbåten kantrer og retter seg opp igjen.

1. Motor og kraftoverføring skal kontrolleres fra rorgjengerens plass.
2. Motor og motorinstallasjon skal kunne virke i en hvilken som helst stilling under en kantring og fortsette å virke etter at redningsbåten er tilbake i opprettet stilling, eller skal stoppe automatisk ved kantring og lett kunne startes igjen etter at redningsbåten er tilbake i opprettet stilling. Brennstoff- og smøresystemene skal være konstruert slik at de hindrer tap av brennstoff og tap av mer enn 250 milliliter smøreolje fra motoren under en kantring.
3. Luftkjølte motorer skal ha et kanalsystem til utsiden av redningsbåten for inntak og utslipp av kjøleluft. Det skal være manuelle spjeld som gjør det mulig å ta kjøleluft innenfra redningsbåtens indre og slippe den ut igjen der.

Uten hensyn til § 7-17 første ledd nr. 4, skal en helt overbygd redningsbåt være bygget og avfendret på en slik måte at redningsbåten gir beskyttelse mot skadelig fartsøkning som følge av at redningsbåten med full last av personer og utstyr slår mot skipssiden med en slaghastighet på minst 3,5 meter per sekund.

En redningsbåt som er beregnet for utsetting ved fritt fall skal være bygget på en slik måte at den gir beskyttelse mot skadelig fartsøkning som følge av utsetting, med full last av personer og utstyr, fra minst den maksimumshøyde over vannlinjen hvor den er beregnet å være anbrakt når fartøyet har sitt minste driftsdypgående under ugunstige trimforhold opptil ti grader med en slagside på minst 20 grader til hvilken som helst side.

1. Enhver redningsflåte skal være laget slik at den kan tåle påkjenningene ved å flyte på havet i 30 dager under alle forhold.
2. Redningsflåten skal være laget slik at når den blir sluppet i vannet fra 18 meters høyde, skal den og utstyret om bord virke tilfredsstillende. Hvis redningsflåten skal anbringes i en høyde på mer enn 18 meter over vannlinjen når fartøyet har sitt minste driftsdypgående, skal den være av en type som er blitt fallprøvet med tilfredsstillende resultat fra minst den aktuelle høyden.
3. Redningsflåten skal i flytende tilstand kunne tåle gjentatte hopp ned på den fra en høyde på minst 4,5 meter over flåtens dekk, både med og uten reist telt.
4. Redningsflåten med tilbehør skal være laget slik at flåten kan slepes med tre knops hastighet i smul sjø med full last av personer og utstyr og med ett av drivankrene utsatt.
5. Redningsflåten skal ha et telt som beskytter de ombordværende mot vær og vind, og som automatisk reises når redningsflåten blir satt ut og flyter på vannet. Teltet skal oppfylle følgende krav:

   1. Det skal gi isolasjon mot varme og kulde ved hjelp av enten to lag materiale med et luftrom imellom, eller med andre tilsvarende effektive midler. Det skal være sørget for at det ikke samler seg vann i luftrommet.
   2. Innsiden skal ha en farge som ikke virker ubehagelig på de ombordværende.
   3. Hver inngang skal merkes tydelig og skal være utstyrt med effektive, stillbare lukkeanordninger som enkelt og raskt kan åpnes og lukkes innenfra eller utenfra, slik at luft slippes inn, men sjøvann, vind og kulde holdes ute. Redningsflåter som er godkjent for mer enn åtte personer skal ha minst to innganger, plassert rett overfor hverandre.
   4. Det skal til enhver tid slippe inn tilstrekkelig luft til de ombordværende, selv med inngangene lukket.
   5. Det skal være utstyrt med minst én utkikksåpning.
   6. Det skal være utstyrt med midler til oppsamling av regnvann.
   7. Det skal være tilstrekkelig takhøyde for sittende personer under alle deler av teltet.

1. Ingen redningsflåte skal godkjennes dersom den har bæreevne til mindre enn seks personer beregnet i samsvar med bestemmelsene i § 7-21 tredje ledd eller § 7-22 tredje ledd, alt etter hva som passer.
2. Med mindre redningsflåten skal settes ut ved hjelp av et godkjent utsettingsarrangement som oppfyller kravene i § 7-32 og ikke er påbudt å være bærbar, skal den samlede vekt av redningsflåten, dens beholder og utstyr, ikke overstige 185 kg.

1. Det skal være gripeliner forsvarlig festet rundt innsiden og utsiden av redningsflåten.
2. Redningsflåten skal være utstyrt med en effektiv fangline med en lengde som minst tilsvarer det dobbelte av avstanden fra anbrakt plassering om bord til vannlinjen når fartøyet har sitt minste driftsdypgående eller 15 meter, alt etter hvilken avstand som er lengst.

1. I tillegg til bestemmelsene ovenfor, skal en redningsflåte som skal brukes med godkjent utsettingsanordning, oppfylle følgende krav:

   1. Med full last av personer og utstyr skal den kunne tåle et sideveis slag mot fartøyets side med en slaghastighet på minst 3,5 m/s, og dessuten tåle et fall i vannet fra en høyde på minst tre meter uten at det oppstår noen skade som vil innvirke på flåtens funksjoner.
   2. Den skal være utstyrt med midler til å bringe redningsflåten inn langs innskipningsdekket og holdes forsvarlig fast under innskipningen.
2. Enhver redningsflåte som settes ut ved hjelp av daviter skal være anbrakt slik at fullt antall personer innskipes i flåten på ikke mer enn tre minutter fra det øyeblikk det gis ordre om innskipning.

1. Utstyr til enhver redningsflåte skal normalt bestå av følgende:

   1. En flytende kastering, festet til minst 30 meter flyteline.
   2. En kniv, ikke foldekniv, med et flytende håndtak og med snor, som er festet til og anbrakt i en lomme på utsiden av kalesjen, like ved det stedet der fanglinene er festet til redningsflåten. En redningsflåte som er godkjent for 13 personer eller mer skal i tillegg være utstyrt med en kniv som kan være foldekniv.
   3. Et flytende øsekar til en redningsflåte som er godkjent for tolv personer eller mindre, og to flytende øsekar til en redningsflåte som er godkjent for 13 personer eller mer.
   4. To svamper.
   5. To drivankre som hvert har en drivankerline som kan tåle rykk og en innhalingsline, hvorav ett anker er i reserve og det andre permanent festet til redningsflåten på en slik måte at når redningsflåten blåses opp eller er på vannet, vil drivankeret få redningsflåten til å ligge mest mulig stabilt opp mot vinden. Hvert drivanker med drivankerline og innhalingsline skal kunne tåle alle forhold på havet. Drivankrene skal utstyres med svivel på hver ende av linen og skal være av en type som sannsynligvis ikke vil vikle seg inn mellom linene i drivankerets hanefot.
   6. To flytende årer.
   7. Tre boksåpnere. Dette kan godt være foldekniver med boksåpnerblad.
   8. Ett førstehjelpsutstyr i en vanntett beholder som kan lukkes tett igjen etter bruk.
   9. En fløyte eller ett apparat som gir tilsvarende lydsignal.
   10. Fire fallskjermlys som oppfyller kravene i § 7-29.
   11. Seks håndbluss som oppfyller kravene i § 7-30.
   12. To flytende røyksignaler som oppfyller kravene i § 7-31.
   13. En vanntett elektrisk lykt som egner seg til morsesignalisering, samt med ett sett reservebatterier og én reservepære i en vanntett beholder.
   14. En effektiv radarreflektor, med mindre en radartransponder for redningsfarkoster er anbrakt i redningsflåten.
   15. Ett signalspeil til bruk i dagslys, med veiledning i bruk for signalisering til skip og fly.
   16. Ett eksemplar av oversikt over redningssignalene slik det fremgår av vedlegg 2, på et vannbestandig kort eller i en vanntett beholder.
   17. Ett fiskesnøre komplett med søkke og kroker.
   18. En proviantrasjon som inneholder minst 10.000 KJ for hver person redningsflåten er godkjent for oppbevart i lufttette pakninger og anbrakt i vanntette beholdere.
   19. Vanntette beholdere som inneholder i alt 1,5 liter ferskvann for hver person redningsflåten er godkjent for, hvorav 0,5 liter per person kan erstattes av et avsaltingsapparat som kan produsere en tilsvarende mengde ferskvann på to dager.
   20. Ett rustfritt drikkebeger med inndelingsskala.
   21. Seks doser sjøsykemiddel og en sjøsykepose for hver person flåten er godkjent for.
   22. Overlevelsesveiledning.
   23. Veiledning for øyeblikkelige tiltak.
   24. Termisk beskyttelsesutstyr som oppfyller kravene i § 7-26, tilstrekkelig for ti prosent av det antall personer redningsflåten er godkjent for, eller to personer, alt etter hva som er størst.
   25. radartransponder, der slik kreves i henhold til § 7-14.
2. Den merking som kreves etter § 7-21 syvende ledd nr. 3 bokstav e og § 7-22 syvende ledd bokstav g på redningsflåter som er utstyrt i samsvar med nr. 1, skal være «SOLAS A PACK».
3. Når det er hensiktsmessig skal utstyret være anbrakt i en beholder som enten er en del av eller er permanent festet til redningsflåten, eller være anbrakt og forsvarlig festet inni redningsflåten og kunne flyte i vann i minst 30 minutter uten at det skjer skade på innholdet.

1. Fanglinesystem

   Redningsflåtens fanglinesystem skal gi forbindelse mellom fartøyet og redningsflåten og skal være arrangert slik at det sikrer at redningsflåten når den frigjøres og er blåst opp, dersom det dreier seg om en oppblåsbar redningsflåte, ikke dras ned av det synkende fartøy.
2. Svakt ledd

   Hvis det benyttes et «svakt ledd» i fri flyt-arrangementet, skal det

   1. ikke kunne brytes med den kraft som skal til for å dra fanglinen ut av beholderen i redningsflåten,
   2. ha tilstrekkelig styrke til å muliggjøre oppblåsing av redningsflåten,
   3. brytes ved en belastning på 2,2 ± 0,4 kN.
3. Hydrostatiske utløserenheter

   Hvis det benyttes hydrostatisk utløserenhet i forbindelse med fri flyt-arrangementet skal den

   1. være laget av materialer som passer sammen slik at funksjonsfeil i enheten unngås. Det skal ikke godtas galvanisering eller andre former for metallbelegg på deler av den hydrostatiske utløserenheten,
   2. automatisk frigjøre redningsflåten ved en dybde på ikke mer enn fire meter,
   3. være utstyrt med drenering slik at det ikke samles opp vann i det hydrostatiske kammer når enheten befinner seg i normal stilling,
   4. være laget slik at den ikke frigjøres når sjø slår over enheten,
   5. være permanent merket på utsiden med type og serienummer,
   6. være utstyrt med et dokument eller en identifikasjonsplate som angir fabrikasjonsdato, type og serienummer,
   7. være laget slik at hver enkelt del som er forbundet til fanglinesystemet har en styrke som er minst like stor som den styrken som kreves av fanglinen,
   8. ha instruksjoner for fastsettelse av utløpsdato og en måte å markere datoen på, dersom den er beregnet for engangsbruk.

1. Hovedflytekammeret skal være delt i minst to atskilte kammer, og hvert av dem skal blåses opp gjennom en tilbakeslagsventil på hvert kammer. Flytekamrene skal være laget på en slik måte at dersom ett kammer er utsatt for skade eller ikke lar seg blåse opp, skal det kammeret som er intakt, med positivt fribord i hele flåtens omkrets kunne bære det antallet personer som redningsflåten er godkjent for når hver har en vekt på 75 kg og befinner seg på sine normale plasser.
2. Dekket i redningsflåten skal være vanntett og skal kunne isoleres tilstrekkelig mot kulde enten

   1. gjennom ett eller flere rom som de ombordværende kan blåse opp, eller som blåses opp automatisk og kan tømmes og blåses opp igjen av de ombordværende, eller
   2. ved hjelp av andre like effektive midler som ikke er avhengig av oppblåsing.
3. Redningsflåten skal blåses opp med ugiftig gass. Oppblåsingen skal fullføres i løpet av ett minutt når omgivelsene har en temperatur på mellom 18 grader og 20 grader C og i løpet av tre minutter når omgivelsene har en temperatur på -30 grader C. Etter at redningsflåten er oppblåst skal den beholde sin form med full last av personer og utstyr.
4. Hvert av de oppblåsbare kammerene skal kunne tåle et trykk tilsvarende minst tre ganger det normale trykket, og det skal være mulig å hindre at trykket blir større enn to ganger normalt trykk, enten ved hjelp av reduksjonsventiler eller ved hjelp av et begrenset gasstilfang. Det skal være sørget for muligheter til å bruke etterfyllingspumpe eller blåsebelg etter bestemmelsen i tiende ledd nr. 1 bokstav a, slik at det normale trykket kan opprettholdes.

Det antallet personer en redningsflåte skal kunne godkjennes for, skal være lik eller mindre enn

1. det største hele tallet som fremkommer ved å dividere volumet av hovedflytekamrene målt i m³ (som i denne forbindelse ikke skal omfatte hverken teltbuer eller eventuelle tofter) i oppblåst tilstand, med 0,096, eller
2. det største hele tallet som fremkommer ved å dividere flåtens indre horisontaletverrsnittareal i kvadratmeter (i dette tilfelle kan eventuelle tofter tas med) målt fra innerste kant av flytekamrene med 0,372, eller
3. det antallet personer med gjennomsnittsvekt på 75 kg, alle iført redningsvest, som kan få sitteplass med tilstrekkelig komfort og takhøyde uten at det hindrer betjeningen av noe utstyr om bord på redningsflåten.

1. Minst én inngang skal være utstyrt med en halvstiv entringsplattform for å gjøre det mulig å entre redningsflåten fra sjøen. Plattformen skal være anordnet slik at luftuttømming av betydning unngås dersom den blir ødelagt. Når det gjelder redningsflåter som settes ut ved hjelp av daviter og som har mer enn én inngang, skal entringsplattformen monteres ved inngangen på motsatt side av anordningen som holder flåten inn til skipssiden og innskipningsarrangementet.
2. Innganger som ikke er utstyrt med entringsplattform skal ha en entringsleider, og laveste trinn på leideren skal være plassert minst 0,4 meter under redningsflåtens vannlinje i lett tilstand.
3. Inne i redningsflåten skal det være midler som personer kan benytte til å trekke seg inn i flåten fra leideren.

1. Enhver oppblåsbar redningsflåte skal være laget slik at den er stabil i sjøgang når den er fullt oppblåst og flyter med teltet opp.
2. Redningsflåtens stabilitet når flåten ligger med bunnen opp, skal være slik at flåten kan rettes opp i sjøgang og i smul sjø av én person.
3. Redningsflåtens stabilitet når flåten har full last av personer og utstyr, skal være slik at flåten kan slepes med en fart av opptil tre knop i smul sjø.

1. Bruddstyrken i fanglinesystemet medregnet det utstyret som forbinder det til redningsflåten, med unntak av det svake ledd som kreves i § 7-20 sjette ledd nr. 2, skal være minst 10,0 kN for en redningsflåte som er godkjent for ni personer eller mer, og minst 7,5 kN for alle andre redningsflåter. Redningsflåten skal kunne blåses opp av én person.
2. Til toppen av redningsflåtens telt skal det festes en manuelt kontrollert lampe som er synlig i nattemørke og klar luft ved en avstand på minst to n mil i en periode på minst tolv timer. Hvis det er et blinklys, skal det blinke med en hastighet på minst 50 blink per minutt i de første to timene av virketiden på tolv timer. Lampen skal forsynes med strøm fra et batteri som aktiveres av sjøvann eller et kjemisk tørrelement, og skal lyse automatisk når redningsflåten blir oppblåst. Batteriet skal være av en type som ikke forringes på grunn av damp eller fuktighet under lagring i redningsflåten.
3. Inne i redningsflåten skal det være festet en manuelt kontrollert lampe som skal kunne lyse kontinuerlig i minst tolv timer. Den skal lyse automatisk når redningsflåten blåses opp, og den skal være sterk nok til at det går an å lese instruksjoner for overlevelse og bruk av utstyret.

1. Redningsflåten skal være pakket i en beholder som er

   1. laget på en slik måte at den tåler hard behandling under de forhold som forekommer til sjøs,
   2. laget med tilstrekkelig flyteevne når den er pakket med redningsflåten og alt tilhørende utstyr, til å trekke ut fanglinen og utløse oppblåsingsmekanismen dersom fartøyet synker,
   3. så vanntett som praktisk mulig, bortsett fra avløpshullene i bunnen av beholderen.
2. Redningsflåten skal bli pakket i beholderen på en slik måte at det så langt som mulig kan sikres at redningsflåten blir blåst opp i riktig stilling når den kommer på sjøen etter å ha brutt løs fra beholderen.
3. Beholderen skal være merket med

   1. produsentens navn eller varemerke,
   2. serienummer,
   3. navn på godkjenningsmyndighet og antall personer den er godkjent for,
   4. bokstavene SFV,
   5. hvilken type nødpakke som ligger vedlagt,
   6. dato for siste ettersyn,
   7. lengde på fanglinen,
   8. største tillatte høyde for anbringelse over vannlinjen (avhengig av fallprøvehøyde og lengde på fanglinen),
   9. instruksjoner for utsetting.

1. Redningsflåten skal være merket med

   1. produsentens navn eller varemerke,
   2. serienummer,
   3. produksjonsdato, måned og år,
   4. navn på godkjenningsmyndighet,
   5. navn og adresse til den servicestasjon som foretok siste ettersyn,
   6. antall personer den er godkjent for over hver inngang med bokstaver som er minst 100 millimeter høye i en farge som står i kontrast til fargen på redningsflåten.

1. En redningsflåte som skal sjøsettes med godkjent utsettingsutstyr skal, i tillegg til å oppfylle kravene ovenfor, også tåle følgende når den henger i løftekroken eller hanefoten:

   1. Fire ganger vekten av full last av personer og utstyr når omgivelsene såvel som den stabiliserte redningsflåten har en temperatur på 20 ± 3 grader C med alle reduksjonsventiler ute av funksjon.
   2. 1,1 ganger vekten av full last av personer og utstyr når omgivelsene såvel som den stabiliserte redningsflåten har en temperatur på -30 grader C med alle reduksjonsventiler i funksjon.
2. Faste beholdere for redningsflåter som skal sjøsettes med godkjent utsettingsutstyr skal festes på en slik måte at beholderen eller deler av den ikke kan falle i sjøen under og etter oppblåsing og utsetting av redningsflåten som oppbevares i den.

1. I tillegg til utstyret som kreves etter § 7-20 femte ledd, skal alle oppblåsbare redningsflåter ha

   1. ett sett lappesaker til å reparere punkteringer i flytekamrene,
   2. en etterfyllingspumpe eller blåsebelg.
2. Knivene som beskrevet i § 7-20 femte ledd nr. 1 bokstav b, skal være sikkerhetskniver.

1. Flyteevnen til redningsflåten skal besørges ved at et godkjent flytemiddel er plassert så nær redningsflåtens omkrets som mulig. Flytemiddelet skal være brannhemmende eller beskyttes av et lag med brannhemmende materiale.
2. Dekket i redningsflåten skal være vanntett og skal effektivt holde de ombordværende fra vannet og isolere dem mot kulde.

1. Det antallet personer en redningsflåte skal kunne godkjennes for skal være lik eller mindre enn

   1. det største hele tallet som fremkommer ved å dividere volumet, målt i kubikkmeter av flytemiddelet multiplisert med en faktor på én minus det aktuelle middelets egenvekt, med 0,096, eller
   2. det største hele tallet som fremkommer ved å dividere det indre horisontale tverrsnitt av dekket i redningsflåten målt i kvadratmeter, med 0,372, eller
   3. det antallet personer med gjennomsnittsvekt på 75 kg, alle iført redningsvest, som kan få sitteplass med tilstrekkelig komfort og takhøyde uten at det vanskeliggjør betjeningen av noe utstyr om bord på redningsflåten.

1. Minst én inngang skal være utstyrt med en fast entringsplattform for å gjøre det mulig å entre redningsflåten fra sjøen. Når det gjelder redningsflåter som settes ut ved hjelp av daviter og som har mer enn en inngang, skal entringsplattformen monteres ved inngangen på motsatt side av anordningen som holder flåten inn til skipssiden og innskipningsarrangementet.
2. Innganger som ikke er utstyrt med entringsplattform skal ha en entringsleider, og laveste trinn på leideren skal være plassert minst 0,4 meter under redningsflåtens vannlinje i lett tilstand.
3. Inne i redningsflåten skal det være midler som personer kan benytte til å trekke seg inn i flåten fra leideren.

1. Med mindre redningsflåten kan fungere sikkert uansett hvilken side som flyter opp, skal den ha slik styrke og stabilitet at den er selvrettende eller kan rettes opp i sjøgang og i smul sjø av én person.
2. Redningsflåtens stabilitet når flåten har full last av personer og utstyr, skal være slik at flåten kan slepes med en fart av opptil tre knop i smul sjø.

1. Redningsflåten skal være utstyrt med en effektiv fangline. Bruddstyrken i fanglinesystemet, medregnet det utstyret som forbinder det til redningsflåten, men unntatt det svake ledd som kreves i § 7-20 sjette ledd nr. 2, skal være minst 10,0 kN for en redningsflåte som er godkjent for ni personer eller mer, og minst 7,5 kN for alle andre redningsflåter.
2. Til toppen av redningsflåtens telt skal det festes en manuelt kontrollert lampe som er synlig i nattemørke og klar luft ved en avstand på minst to n mil i en periode på minst tolv timer. Hvis lampen er et blinklys, skal det blinke med en hastighet på minst 50 blink per minutt i de første to timene av virketiden på tolv timer. Lampen skal forsynes med strøm fra et batteri som aktiveres av sjøvann eller et kjemisk tørrelement, og skal lyse automatisk når teltet er reist på plass. Batteriet skal være av en type som ikke forringes på grunn av damp eller fuktighet under lagring i redningsflåten.
3. Inne i redningsflåten skal det være festet en manuelt kontrollert lampe som skal kunne lyse kontinuerlig i minst tolv timer. Den skal lyse automatisk når teltet er reist på plass, og den skal være sterk nok til at det går an å lese instruksjoner for overlevelse og bruk av utstyret.

1. Redningsflåten skal være merket med

   1. navn og hjemsted for det fartøy som flåten tilhører,
   2. produsentens navn eller varemerke,
   3. serienummer,
   4. navn på godkjenningsmyndighet,
   5. antall personer den er godkjent for over hver inngang med bokstaver som er minst 100 millimeter høye i en farge som står i kontrast til fargen på redningsflåten,
   6. bokstavene SFV,
   7. hvilken type nødpakke som ligger vedlagt,
   8. lengde på fanglinen,
   9. største tillatte høyde for anbringelse over vannlinjen (fallprøvehøyde),
   10. instruksjoner for utsetting.

En redningsflåte som skal sjøsettes med godkjent utsettingsutstyr skal i tillegg til å oppfylle kravene ovenfor, også tåle fire ganger vekten av full last av personer og utstyr når den henger i løftekroken eller hanefoten.

1. Hvor ikke annet følger av denne paragraf, skal alle MOB-båter oppfylle kravene i § 7-17 første ledd til og med syvende ledd nr. 4 samt § 7-17 syvende ledd nr. 6, 7, 9, 12 og § 7-17 niende ledd.
2. MOB-båter kan være bygget av enten faste eller oppblåsbare konstruksjoner eller en kombinasjon av disse, og skal oppfylle følgende krav:

   1. De skal ha en lengde på minst 3,8 meter og ikke mer enn 8,5 meter. Unntak fra disse kravene er tilfeller der denne lengden, på grunn av fartøyets størrelse eller andre forhold, blir ansett som urimelig eller upraktisk. Sjøfartsdirektoratet kan da godta en kortere MOB-båt, men ikke kortere enn 3,3 meter.
   2. De skal kunne ha om bord minst fem sittende personer og en person i liggende stilling, eller dersom MOB-båten er mindre enn 3,8 meter lang, et mindre antall personer som bestemmes av Sjøfartsdirektoratet. På fartøy med lengde (L) under 45 meter bygd etter 1. januar 2003 skal MOB-båt som er mindre enn 3,8 meter lang minst ha plass til 4 sittende personer og en person i liggende stilling.
3. Antall personer som en båt skal kunne godkjennes for, bestemmes av Sjøfartsdirektoratet. For fartøy bygd etter 1. januar 2003, og hvor eksisterende båt byttes ut, fastsettes antall personer ved en praktisk prøve.
4. MOB-båter som er kombinasjoner av faste og oppblåsbare konstruksjoner, skal være i samsvar med de relevante bestemmelser i denne paragraf og oppfylle Sjøfartsdirektoratets krav.
5. Med mindre MOB-båten har tilstrekkelig spring, skal baugen være overbygd over minst 15 prosent av båtens lengde.
6. MOB-båter skal kunne manøvreres med en fart opp til seks knop og holde denne farten i en periode på minst fire timer.
7. MOB-båter skal være tilstrekkelig mobile og manøvrerbare i sjøgang til at personer kan reddes opp av vannet, til å samle redningsflåter og til å slepe den største redningsflåten som fartøyet fører, med full last av personer og utstyr eller tilsvarende i en fart av minst to knop.
8. En MOB-båt skal være utstyrt med innenbords eller utenbords motor. Hvis den er utstyrt med utenbords motor, kan ror og rorpinne danne en del av motoren. Uten hensyn til bestemmelsen i § 7-17 sjette ledd nr. 1, kan MOB-båter utstyres med bensindrevne utenbords motorer med et godkjent brennstoffsystem dersom tankene er sikret spesielt mot brann og eksplosjon.
9. Slepearrangementer skal være fast montert i MOB-båter, og de skal være sterke nok til å samle eller slepe redningsflåter som fastsatt i nr. 7.
10. MOB-båter skal være utstyrt med vanntett oppbevaringsmulighet for mindre utstyr.

1. Alle deler av utstyret til MOB-båter, med unntak av båtshakene som skal holdes klare i avfendringsøyemed, skal være sikret inne i båten ved surringer, oppbevaring i skap eller rom, oppbevaring i konsoller eller tilsvarende festeinstallasjoner eller på andre egnede måter. Utstyret skal være sikret på en slik måte at det ikke vanskeliggjør båtens utsetting og ombordtaking. Alt utstyret i MOB-båten skal være så lite og lett som mulig og skal være pakket hensiktsmessig og mest mulig kompakt.
2. Utstyret i enhver MOB-båt skal bestå av minst

   1. tilstrekkelig flytende årer eller padleårer til å gjøre fart fremover i smul sjø. Det skal være tollepinner, åregafler eller tilsvarende installasjoner til hver åre om bord. Tollepinner eller åregafler skal være festet til båten med snor eller kjede,
   2. ett flytende øsekar,
   3. ett natthus som inneholder et effektivt kompass som er selvlysende eller utstyrt med egnet belysningsmiddel,
   4. ett drivanker og en drivankerline med innhalingsline av tilstrekkelig styrke og minst ti meters lengde,
   5. en fangline med tilstrekkelig lengde og styrke, som er festet til utløserinstallasjonen etter bestemmelsen i § 7-17 syvende ledd nr. 7 og er plassert forut i MOB-båten,
   6. en flytende line, minst 50 meter lang, og sterk nok til å kunne slepe en redningsflåte som bestemt i første ledd nr. 6,
   7. en vanntett elektrisk lykt som egner seg til morsesignalisering, sammen med ett sett reservebatterier og én reservepære i en vanntett beholder,
   8. en fløyte eller tilsvarende lydsignal,
   9. ett sett førstehjelpsutstyr i en vanntett beholder som kan lukkes tett igjen etter bruk,
   10. to flytende kasteringer, festet til minst 30 meter med flytende line,
   11. en lyskaster som er sterk nok til effektivt å lyse opp en lysfarget, 18 meter bred gjenstand om natten, ved en avstand på 180 meter og i en periode på totalt seks timer hvorav minst tre timer sammenhengende,
   12. en effektiv radarreflektor, med mindre en radartransponder for redningsfarkoster er anbrakt i redningsbåten.
   13. termiske beskyttelsesmidler som oppfyller kravene i § 7-26 for minst ti prosent av det antall personer MOB-båten er godkjent for, alt etter hva som er størst.
   14. radartransponder, der slik kreves i henhold til § 7-14.
3. I tillegg til utstyret som kreves i annet ledd nr. 2, skal utstyret i alle faste MOB-båter minst omfatte

   1. en båtshake,
   2. en pøs,
   3. en kniv eller øks.
4. I tillegg til utstyret som kreves i annet ledd nr. 2, skal utstyret i alle oppblåste MOB-båter minst omfatte

   1. en flytende sikkerhetskniv,
   2. to svamper,
   3. en effektiv hånddrevet blåsebelg eller pumpe,
   4. ett sett lappesaker i egnet beholder til å reparere punkteringer,
   5. en sikkerhetsbåtshake.

1. Kravene i § 7-17 første ledd nr. 3 og 5 gjelder ikke for oppblåste MOB-båter.
2. En oppblåst MOB-båt skal være laget på en slik måte at når den henger fra løftekroken eller hanefoten

   1. har den tilstrekkelig styrke og fasthet til å kunne låres og tas om bord igjen med full last av personer og utstyr,
   2. har den tilstrekkelige styrke til å tåle en belastning på 4 ganger vekten av full last av personer og utstyr ved en omgivelsestemperatur på 20 ± 3 grader C med alle reduksjonsventiler ute av funksjon,
   3. har den tilstrekkelige styrke til å tåle en belastning på 1,1 ganger vekten av full last av personer og utstyr ved en omgivelsestemperatur på -30 grader C med alle reduksjonsventiler i funksjon.
3. Oppblåste MOB-båter skal være laget slik at de kan tåle å utsettes for vær og vind

   1. når de er anbrakt på åpent dekk på et fartøy i sjøen,
   2. i 30 dager flytende under alle forhold til sjøs.
4. Oppblåste MOB-båter skal i tillegg til å oppfylle kravene i § 7-17 niende ledd, være merket med serienummer, produsentens navn eller varemerke og produksjonsdato.
5. Flyteevnen til en oppblåst MOB-båt skal besørges enten av et enkelt kammer som er delt opp i minst fem atskilte, omtrent like store rom, eller to atskilte kammer som ikke utgjør mer enn 60 prosent av det samlede volum. Flytekamrene skal være anordnet på en slik måte at dersom ett av rommene blir utsatt for skade, skal de intakte rommene kunne holde oppe det antall personer som MOB-båten er godkjent for, hver på 75 kg, og sittende i normal stilling med positivt fribord over hele MOB-båtens omkrets.
6. Flytekamrene som utgjør avgrensningen av den oppblåste MOB-båten skal ved oppblåsing gi et volum på minst 0,17 m³ for hver person som MOB-båten er godkjent for.
7. Hvert flyterom skal være utstyrt med tilbakeslagsventil for manuell oppblåsing og midler til lufttømming. Det skal også være en sikkerhetsventil dersom Sjøfartsdirektoratet anser dette som nødvendig.
8. Under bunnen og på utsatte steder på utsiden av den oppblåste MOB-båten skal det være påsatt fenderlister.
9. Hvis det er montert hekkplate, skal den ikke være trukket mer forover enn 20 prosent av MOB-båtens største lengde.
10. Det skal være sørget for egnede festelapper til å feste fanglinene for og akter og gripelinene som er festet rundt innsiden og utsiden av båten.
11. Den oppblåste MOB-båten skal til enhver tid holdes i fullt oppblåst tilstand.

1. En redningsvest skal ikke fortsette å brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig omspent av flammer i en periode på to sekunder.
2. En redningsvest skal være laget slik at

   1. en person kan iføre seg den på en riktig måte i løpet av ett minutt og uten hjelp, etter først å ha fått demonstrert fremgangsmåten,
   2. den kan brukes med vrangen ut, eller at den helt åpenbart bare kan brukes på én måte og det er bortimot umulig å ta den på feil vei,
   3. den er behagelig å ha på,
   4. den som har den på kan hoppe fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet uten å skade seg og uten at redningsvesten forskyves eller skades.
3. En redningsvest skal ha tilstrekkelig flyteevne og stabilitet i smult ferskvann til å kunne

   1. bære en utmattet eller bevisstløs person slik at munnen er minst 120 millimeter over vannflaten og holde kroppen hellende bakover i en vinkel på minst 20 grader og ikke mer enn 50 grader fra vertikal stilling,
   2. snu en bevisstløs person i vannet fra hvilken som helst stilling slik at munnen kommer klar av vannet i løpet av ikke mer enn fem sekunder.
4. En redningsvest skal ha en flyteevne som ikke reduseres med mer enn fem prosent etter å ha vært nedsenket i ferskvann i 24 timer.
5. Det skal være mulig for en person som har på seg redningsvest å svømme en kort distanse og komme seg om bord i en redningsfarkost.
6. Enhver redningsvest skal være utstyrt med fløyte som er sikkert festet med en snor.

1. En redningsvest som er avhengig av å fylles med luft for å flyte, skal ha minst to atskilte kammer og oppfylle kravene i første ledd, og den skal

   1. automatisk fylles med luft ved nedsenkning i vann, være utstyrt med en innretning som gjør oppblåsing mulig ved bare ett håndgrep og kunne blåses opp med munnen,
   2. i tilfelle av tap av flyteevnen for ett av kammerene kunne oppfylle kravene i første ledd nr. 2, 3 og 5,
   3. oppfylle kravene i første ledd nr. 4 etter oppblåsing ved hjelp av den automatiske mekanismen.

1. Enhver redningsvest skal ha et lys som skal

   1. ha en lysstyrke på minst 0,75 candela,
   2. ha en kraftkilde som kan gi en lysstyrke på 0,75 candela i en periode på minst åtte timer,
   3. være synlig over så stor del av lufterommet over havflaten som praktisk mulig når det er festet til en redningsvest.
2. Dersom det lyset som det vises til i tredje ledd nr. 1 er et blinklys, skal det i tillegg

   1. ha en manuelt betjent bryter,
   2. ikke ha noen linse eller krum reflektor som konsentrerer strålen,
   3. blinke med en hastighet på minst 50 blink per minutt med en effektiv lysstyrke på minst 0,75 candela.

1. Redningsdrakten skal være laget av vanntette materialer slik at

   1. den kan pakkes ut og tas på uten hjelp i løpet av to minutter, medregnet alle tilhørende plagg, også en redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest,
   2. den ikke fortsetter å brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig omspent av flammer i en periode på to sekunder,
   3. den dekker hele kroppen med unntak av ansiktet. Hendene skal også dekkes med mindre drakten er utstyrt med fastsittende hansker,
   4. den er utstyrt med anordninger som skal begrense eller nedsette mengden av fri luft i draktens ben,
   5. det etter et hopp fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet ikke forekommer urimelig inntrenging av vann i drakten.
2. En redningsdrakt som også oppfyller kravene i § 7-24, kan klassifiseres som redningsvest.
3. En redningsdrakt skal være slik at den personen som har drakten på, og som også bærer redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest, kan

   1. klatre opp og ned en vertikal leider som er minst fem meter lang,
   2. utføre sine vanlige plikter når fartøyet forlates,
   3. hoppe fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet uten at drakten skades eller forskyves, eller uten selv å bli skadet,
   4. svømme en kort distanse gjennom vannet og komme seg om bord i en redningsfarkost.
4. En redningsdrakt skal være utstyrt med et lys som oppfyller kravene i § 7-24 tredje ledd og en fløyte som fastsatt i § 7-24 første ledd nr. 6.
5. Hvis redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, skal redningsvesten has på utenpå redningsdrakten. En person som har på seg en slik redningsdrakt, skal kunne ta på seg redningsvesten uten hjelp.

1. Redningsdrakten skal være laget av termisk isolerende materiale. Den skal gi brukeren tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn to grader C etter et tidsrom på seks timer nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på mellom null og to grader C.
2. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsenket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time.

En person som i ferskvann har på seg en redningsdrakt skal kunne snu seg fra en stilling med ansiktet ned til en stilling med ansiktet opp i løpet av ikke mer enn fem sekunder. Redningsdrakten skal ha en flyteevne som kan bære en utmattet eller bevisstløs person slik at munnen er minst 120 millimeter over vannflaten og holde kroppen hellende bakover i en vinkel på minst 20 grader og ikke mer enn 50 grader fra vertikal stilling.

1. Løftestropp eller lignende med egnet innhuking- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal ikke skades ved en belastning på minimum 300 kp med person i drakten.
2. Gripeline (kameratline) med enkelt håndtak. Linen skal ha en lengde på minimum én meter og bruddstyrke på minimum 100 kp. Linen skal være anordnet med en tilkoplingskrok (karabinkrok) som har en slik størrelse og utforming at den med rimelighet kan betjenes under ekstreme forhold.

1. Dersom drakten er laget av materiale som ikke samtidig er isolerende skal den være

   1. merket med instrukser om at den må brukes sammen med varme klær, og
   2. laget slik at den, når den brukes sammen med varme klær, og med redningsvest dersom redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, fortsetter å gi tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn 2 grader C etter et tidsrom på én time nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på 5 grader C.
2. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsunket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time.

Redningsdrakt som er 8 år eller mer, skal trykkprøves/tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Drakten skal deretter trykkprøves/tetthetsprøves med 2 1/2 års mellomrom. Dokumentasjon om trykkprøving/tetthetsprøving skal oppbevares om bord. Drakt som ikke kan settes i stand i henhold til gjeldende godkjenningskriterier, tillates ikke oppbevart om bord.

1. dekke hele kroppen til en person som har på seg redningsvest, unntatt ansiktet. Hendene skal også være dekket hvis ikke personen har på seg hansker som er permanent festet,
2. kunne pakkes ut og lett iføres uten hjelp i en redningsfarkost eller MOB-båt,
3. være slik at den som er iført hjelpemidlet kan ta det av i vannet på ikke mer enn to minutter, hvis det hindrer personen i å kunne svømme.

1. Enhver livbøye skal

   1. ha en ytre diameter på ikke mer enn 800 millimeter og en indre diameter på minst 400 millimeter,
   2. være laget av et materiale som flyter av seg selv. Flyteevnen skal ikke baseres på siv, korkspon eller oppsmuldret kork eller noe annet løst oppsmuldret materiale eller på luftrom som må blåses opp for å bli flytende,
   3. kunne bære minst 14,5 kg jern i ferskvann i en periode på 24 timer,
   4. veie minst 2,5 kg,
   5. ikke fortsette å brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig omgitt av flammer i en periode på to sekunder,
   6. være laget for å tåle et slipp ned i vannet fra den høyden over vannlinjen hvor den er anbrakt når fartøyet har sitt minste driftsdypgående, eller 30 meter, alt etter hvilken lengde som størst, uten å svekke verken livbøyen eller tilhørende deler,
   7. ha en vekt som er tilstrekkelig til å styre anordningen for hurtigutløsning, eller fire kilo, alt etter hvilken vekt som er størst, hvis den er laget for å betjene anordningen for hurtigutløsning for selvvirkende røyksignaler og selvtennende bøyelys,
   8. være utstyrt med gripeline på minst 9,5 millimeter i diameter og en lengde på minst fire ganger livbøyens ytre diameter. Gripelinen skal være festet på fire steder med likt mellomrom rundt utsiden av livbøyen slik at det dannes fire like lange løkker,
   9. være merket med fartøyets navn og hjemsted.

1. Selvtennende lys som fastsatt i § 7-10 annet ledd skal

   1. være slik at de ikke kan slokkes av vann,
   2. enten kunne brenne kontinuerlig med en lysstyrke på minst to candela i alle retninger over havflaten, eller blinke (utladningsblink) med en hastighet på minst 50 blink per minutt med minst tilsvarende effektiv lysstyrke,
   3. være utstyrt med en kraftkilde som kan oppfylle kravene i bokstav b i en periode på minst to timer,
   4. kunne tåle fallprøven som fastsatt i første ledd nr. 1 bokstav f.

1. Selvvirkende røyksignaler som bestemt i § 7-10 tredje ledd skal

   1. sende ut røyk med meget sterk synlig farge med jevn hastighet i en periode på minst 15 minutter når de flyter i smul sjø,
   2. ikke tennes eksplosivt eller slippe ut noen flamme i hele røykutslippets forløp,
   3. ikke kunne fylles med vann og synke i sjøgang,
   4. fortsette å sende ut røyk når de er helt nedsenket i vann i en periode på minst ti sekunder,
   5. kunne tåle fallprøven som bestemt i første ledd nr. 1 bokstav f.

1. Flytende redningsliner som fastsatt i § 7-10 fjerde ledd skal

   1. ikke kunne slå bukter på seg,
   2. ha en diameter på minst åtte millimeter,
   3. ha en bruddstyrke på minst 5 kN.

1. kunne kaste en line med rimelig nøyaktighet,
2. være utstyrt med minst fire prosjektiler som hver har kapasitet til å kaste linen minst 230 meter i stille vær,
3. være utstyrt med minst fire liner som hver har en bruddstyrke på minst to kN,
4. ha korte instruksjoner eller diagrammer som klart viser hvordan det linekastende apparatet skal brukes.

1. oppbevares i en vannbestandig pakning,
2. ha trykt på pakningen korte instruksjoner eller diagrammer som klart viser hvordan fallskjermlyset skal brukes,
3. ha innebygget tenningsmiddel,
4. være utformet slik at det ikke medfører ubehag for personen som holder pakningen når den brukes i samsvar med brukerveiledningen fra fabrikanten.

1. brenne med en klar rød farge,
2. brenne jevnt med en gjennomsnittlig lysstyrke på minst 30.000 candela,
3. brenne i en periode på minst 40 sekunder,
4. dale med en hastighet på ikke mer enn fem meter per sekund,
5. ikke skade fallskjermen eller tilhørende utstyr mens det brenner.

1. oppbevares i en vannbestandig pakning,
2. ha trykt på pakningen korte instruksjoner eller diagrammer som klart viser hvordan håndbluss skal brukes,
3. ha innebygget et tenningsmiddel,
4. være utformet slik at det ikke medfører ubehag for personen som holder pakningen og ikke setter redningsfarkosten i fare på grunn av brennende eller glødende rester når det brukes i samsvar med brukerveiledningen fra fabrikanten.

1. brenne med en klar rød farge,
2. brenne jevnt med en gjennomsnittlig lysstyrke på minst 15.000 candela,
3. brenne i en periode på minst ett minutt,
4. fortsette å brenne etter å ha vært nedsenket 100 millimeter under vann i en periode på ti sekunder.

1. oppbevares i en vannbestandig pakning,
2. ikke tennes eksplosivt når det brukes i samsvar med brukerveiledningen fra fabrikanten,
3. ha trykt på pakningen korte instruksjoner eller diagrammer som klart viser hvordan det flytende røyksignalet skal brukes.

1. sende ut røyk med meget sterk synlig farge med jevn hastighet i en periode på minst tre minutter når det flyter i smul sjø,
2. ikke sende ut noen flamme i hele røykutslippets forløp,
3. ikke kunne fylles med vann og synke i sjøgang,
4. fortsette å sende ut røyk etter å ha vært nedsenket 100 millimeter under vann i en periode på ti sekunder.

1. Ethvert utsettingsarrangement skal sammen med tilhørende utstyr for låring og opphiving, være anordnet slik at redningsfarkostene eller MOB-båtene det betjener, med fullt utstyr om bord kan låres trygt mot en trim på opptil ti grader og slagside på opptil 20 grader til hvilken som helst av sidene

   1. når de er fullt lastet med personer,
   2. uten personer i redningsfarkosten eller i MOB-båten.

   På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer bygd etter 1. januar 2003, skal redningsfarkoster som ikke er redningsflåter bestemt til fri-flyt utsetting, plasseres slik at farkosten i innskipingsposisjon er minst 2 meter over vannlinjen når skipet er fullt lastet med en trim på 10 grader og slagside på opptil 20 grader til hvilken som helst av sidene, eller til vinkelen hvor skipets hoveddekk kommer under vann.
2. Et utsettingsarrangement skal ikke være avhengig av andre midler enn tyngdekraften eller lagret mekanisk kraft som er uavhengig av fartøyets kraftkilder for å sette ut den redningsfarkosten eller MOB-båten det betjener i fullt lastet og utstyrt tilstand, og dessuten i lett tilstand.
3. En utsettingsmekanisme skal være anordnet slik at den kan aktiveres av én person fra et sted på fartøyets dekk. Redningsfarkosten skal være synlig for personen på dekket som betjener utsettingsmekanismen.
4. Ethvert utsettingsarrangement skal være laget slik at det bare er nødvendig med et minimum av rutinemessig vedlikehold. Alle deler som trenger regelmessig vedlikehold av fartøyets besetning skal være lett tilgjengelige og lette å vedlikeholde.
5. Vinsjbremsene til et utsettingsarrangement skal være sterke nok til å tåle

   1. en statisk prøve med en prøvebelastning på minst 1,5 ganger maksimal arbeidsbelastning, og
   2. en dynamisk prøve med en prøvebelastning på minst 1,1 ganger maksimal arbeidsbelastning ved maksimal låringshastighet.
6. Utsettingsarrangementet med tilbehør, unntatt vinsjbremser, skal ha tilstrekkelig styrke til å tåle en statisk prøvebelastning ved prøve på minst 2,2 ganger maksimal arbeidsbelastning.
7. Konstruksjonsdeler og alle blokker, taljeløpere, øyebolter, ledd, festebeslag og alt annet tilbehør som brukes sammen med utsettingsutstyret, skal være utformet med en sikkerhetsfaktor som minst er basert på maksimal fastsatt arbeidsbelastning, og bruddstyrke for materialet som er benyttet i konstruksjonen. En minste sikkerhetsfaktor på 4,5 skal gjelde for alle konstruksjonsdeler til davit og vinsj, og en minste sikkerhetsfaktor på seks skal gjelde for taljeløpere, opphengningskjeder, ledd og taljeblokker.
8. Ethvert utsettingsarrangement skal, så langt praktisk mulig, forbli effektivt også under forhold som gir overising.
9. Utsettingsarrangement for redningsbåt skal kunne ta redningsbåten med bemanning om bord igjen.
10. Utsettingsarrangementet skal være slik at sikker innskipning i redningsfarkosten kan foretas i samsvar med kravene i § 7-20 fjerde ledd nr. 2 og § 7-17 tredje ledd nr. 1.

1. Taljeløpere skal bestå av stålvaier som er motstandsdyktig overfor tvinn og korrosjon.
2. Når vinsjen er en trommelvinsj med flere tromler skal den, med mindre en effektiv kompensasjonsinnretning er montert, ha taljeløperne anordnet slik at tromlene vikles av i samme hastighet under låring, og vikles på jevnt og i samme hastighet under opphiving.
3. Ethvert utsettingsarrangement for MOB-båter skal utstyres med en maskindrevet vinsjmotor som har kapasitet til å løfte MOB-båten fra vannet med full last av personer og utstyr om bord.
4. Det skal være sørget for effektivt håndrevet utstyr for ombordtaking av alle redningsfarkoster og MOB-båter. Dersom det er håndsveiv eller ratt på dette utstyret, skal ikke disse kunne dreies av bevegelige deler på vinsjen når redningsfarkosten eller MOB-båten blir låret eller heist opp med maskinkraft.
5. Når davit-armer hives på plass med maskinkraft, skal det være montert sikkerhetsinnretninger som automatisk bryter krafttilførselen før davit-armene når stopperne, slik at overbelastning på taljeløperne eller på davitene unngås, med mindre motoren er beregnet på å forhindre slik overbelastning.
6. Redningsfarkosten eller MOB-båten skal låres ned på vannet med en hastighet som ikke er mindre enn den som fremkommer av formelen:
   S = 0,4 + 0,02 H
   hvor S = låringshastighet i meter per sekund, og
   H = høyden i meter fra davithodet til vannlinjen når fartøyet har sitt minste driftsdypgående.
7. Den maksimale låringshastigheten skal fastsettes av Sjøfartsdirektoratet når det tas hensyn til utformingen av redningsfarkosten eller MOB-båten, beskyttelsen av de ombordværende mot for store påkjenninger, og utsettingsarrangementets styrke, medregnet treghetskraften under en nødstopp. Det skal være innarbeidet mekanismer i arrangementet som sørger for at denne hastigheten ikke overstiges.
8. Ethvert utsettingsarrangement for MOB-båter skal kunne hive opp MOB-båten med full last av personer og utstyr, med en hastighet på minst 0,3 m/s.
9. Ethvert utsettingsarrangement skal være utstyrt med bremser som kan stoppe låringen av redningsfarkosten eller MOB-båten og holde den fast når den er fullt lastet med personer og utstyr. Bremseklosser skal, når det er nødvendig, ha beskyttelse mot vann og olje.
10. Håndbremser skal være anordnet slik at bremsen alltid er på med mindre den personen som betjener bremsen, eller mekanismen som settes i gang av denne personen, holder bremsehåndtaket i «av»-stilling.

Når en redningsfarkost behøver et utsettingsarrangement og samtidig er beregnet på fri flyt, skal den mekanismen som frigjør redningsfarkosten fra anbrakt plass være automatisk.

Ethvert utsettingsarrangement for fritt fall som bruker skrånende plan skal, i tillegg til å oppfylle de aktuelle krav i første ledd, også oppfylle følgende krav:

1. Utsettingsarrangementet skal være anordnet slik at de ombordværende ikke utsettes for unormalt store påkjenninger under utsettingen.
2. Utsettingsarrangementet skal være en fast konstruksjon med tilstrekkelig rampevinkel og lengde til å sikre at redningsfarkosten går helt klar av fartøyet.
3. Utsettingsarrangementet skal være effektivt beskyttet mot korrosjon og være slik laget at det ikke oppstår brannfarlig friksjon eller slaggnister under utsettingen av redningsfarkosten.

Ethvert utsettingsarrangement med evakueringssklie skal i tillegg til å oppfylle de aktuelle krav i første ledd, også oppfylle følgende krav:

1. Evakueringssklien skal kunne bringes i stilling av én person på innskipningsstasjonen.
2. Evakueringssklien skal kunne brukes i sterk vind og i sjøgang.

Ethvert utsettingsarrangement for redningsflåter skal oppfylle kravene i første og annet ledd, bortsett fra kravet om å bruke tyngdekraft for å svinge ut arrangementet, innskipning på anbrakt plass og ombordhiving av redningsflåten med last. Utsettingsarrangementet skal være anordnet slik at for tidlig utløsning under låring unngås og slik at redningsflåten utløses når den er på vannet.

1. Det skal være sørget for håndtak som kan sikre en trygg overgang fra dekket til toppen av leideren og omvendt.
2. Trinnene på leideren skal være

   1. laget av hardt tre, uten kvister eller andre ujevnheter, glatt bearbeidet og uten skarpe kanter eller flis, eller av et annet passende materiale med tilsvarende egenskaper,
   2. utstyrt med effektiv sklisikker overflate enten i form av langsgående riller eller ved hjelp av et godkjent sklisikkert belegg,
   3. minst 480 millimeter lange, 115 millimeter brede og 25 millimeter tykke, ikke medregnet eventuell sklisikker overflate eller belegg,
   4. anbrakt med like store mellomrom på minst 300 millimeter og ikke mer enn 380 millimeter, og sikret på en slik måte at de holder seg i vannrett stilling.
3. Siderepene på leideren skal bestå av to ubeskyttede manilatau med minst 65 millimeter omkrets på hver side. Begge rep skal være i en lengde uten noen skjøter nedenfor øverste trinn. Andre materialer kan brukes, forutsatt at dimensjoner, bruddstyrke, værbestandighet, strekke- og gripeegenskapene er minst like gode som i manilatau. Alle tauender skal sikres mot opptrevling.

1. Bro-til-bro-kommunikasjon: Sikkerhetskommunikasjon mellom fartøyer fra den plass fartøyene vanligvis navigeres fra.
2. Kontinuerlig vakt: Den aktuelle radiovakten skal ikke avbrytes, med unntak av korte perioder når fartøyets mottakingskapasitet er forringet eller blokkert av egen kommunikasjon, eller når utstyret gjennomgår periodisk vedlikehold eller kontroll.
3. Digitalt selektivt oppkall (DSC): En teknikk som benytter digitale koder som gjør det mulig for en radiostasjon å opprette kontakt med, og overføre informasjon til, en annen stasjon eller stasjonsgrupper, og som tilfredsstiller de relevante anbefalingene fra den Internasjonale teleunionens radiokommunikasjonssektor (ITU Radiocommunication Sector (ITU-R)).
4. Radioteleks: Automatisert telegrafiteknikk som oppfyller de aktuelle anbefalingene til ITU.
5. Alminnelig radiokommunikasjon: Driftsmessig og offentlig radiokorrespondanse som ikke er nød-, haste- og sikkerhetsmeldinger formidlet ved hjelp av radio.
6. Inmarsat: Den organisasjonen som ble opprettet av Konvensjonen om den internasjonale maritime satellittorganisasjon som ble vedtatt den 3. september 1976.
7. Internasjonal NAVTEX-tjeneste: Koordinert kringkasting og automatisk mottak av maritim sikkerhetsinformasjon på 518 kHz ved hjelp av radioteleks på engelsk.
8. Lokalisering: Å finne skip, fartøyer, luftfartøy, enheter eller personer i nød.
9. Maritim sikkerhetsinformasjon: Navigasjons- og værvarsler, værmeldinger og andre sikkerhetsrelaterte meldinger som kringkastes til fartøyer.
10. Polarbanesatellittjenesten: Tjeneste som er basert på polarbanesatellitter som mottar og videresender nødalarmer fra satellittnødradiopeilesendere og oppgir deres posisjon.
11. Radioreglementet (RR): Det radioreglement som er tilknyttet eller anses tilknyttet til den sist vedtatte internasjonale telekommunikasjonskonvensjonen som til enhver tid er gjeldende.
12. Radiodekningsområde A1 (Sea area A1): Et havområde innenfor radiotelefondekningen til minst én VHF-kystradiostasjon hvor kontinuerlig DSC-alarmering er tilgjengelig.
13. Radiodekningsområde A2 (Sea area A2): Et havområde utenfor radiodekningsområde A1, men innenfor radiotelefondekningen til minst én MF-kyststasjon og hvor kontinuerlig DSC-alarmering er tilgjengelig.
14. Radiodekningsområde A3 (Sea area A3): Et havområde utenfor radiodekningsområdene A1 og A2, men innenfor dekningsområdet til en Inmarsat geostasjonær satellitt hvor kontinuerlig alarmering er tilgjengelig.
15. Radiodekningsområde A4 (Sea area A4): Et havområde utenfor radiodekningsområdene A1, A2 og A3.

1. dersom forholdene som angår sikkerheten er slik at det anses urimelig eller unødvendig å følge § 9-6 til § 9-10 og § 9-14 syvende ledd fullt ut, eller
2. i særlige tilfelle, for en enkelt reise utenfor det området eller de områdene som fartøyet er utstyrt for, eller
3. når fartøyet skal tas permanent ut av tjeneste før 1. februar 2001.

1. være plassert slik at ikke skadelige forstyrrelser fra mekanisk, elektrisk eller annet utstyr påvirker bruken og samtidig sikrer elektromagnetisk kompabilitet og unngåelse av skadelige forstyrrelser av annet utstyr eller systemer,
2. være plassert slik at den har en størst mulig grad av sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk,
3. være beskyttet mot skadelige virkninger fra vann, store temperatursvingninger og andre ugunstige miljøforhold,
4. være utstyrt med pålitelig og permanent elektrisk belysning, uavhengig av både hoved- og nødkraftkilden, slik at det er lys nok på betjeningsknappene til at radioinstallasjonen kan betjenes, og
5. være tydelig merket med kallesignalet, skipsstasjonens identitet og andre koder som skal anvendes ved bruk av radioinstallasjonen.

1. En VHF-radioinstallasjon som kan sende og motta:

   1. DSC på frekvensen 156,525 MHz (kanal 70). Det skal være mulig å igangsette sendingen av nødalarm på kanal 70 fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra, og
   2. radiotelefoni på frekvensene 156,300 MHz (kanal 6), 156,650 MHz (kanal 13) og 156,800 MHz (kanal 16).
2. En radioinstallasjon som kan opprettholde en kontinuerlig DSC-vakt på VHF-kanal 70, som kan være atskilt fra, eller kombinert med, den som er fastsatt i nr. 1 bokstav a.
3. Lokaliseringsinnretning til søk og redningsarbeid (AIS- eller radar-SART) når fartøyet har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større, eller når fartøyet har en lengde (L) på 24 meter eller mer.

   SART skal være:

   1. lett tilgjengelig og
   2. kan være en av de som kreves i § 7-14 for redningsfarkoster.⁴
4. En mottaker som kan motta internasjonal NAVTEX-kringkasting dersom fartøyet opererer i områder hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste er tilgjengelig. For fartøy med lengde (L) mindre enn 24 meter med sertifikat for fartsområde kystfiske eller mindre kreves det ikke en slik mottaker dersom fartøyet på annen måte kan ivareta samme sikkerhetsfunksjon ved å innhente relevante vær- og navigasjonsvarsler gjennom VHF kystradio, offentlig elektronisk system eller annen offentlig kringkasting.⁴
5. Radioutstyr for mottak av maritim sikkerhetsinformasjon fra Inmarsats utvidede gruppeoppkallssystem (EGC) dersom fartøyet opererer i et område som er dekket av Inmarsat, men hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste ikke er tilgjengelig. Imidlertid kan fartøy som opererer kun i områder hvor sikkerhetsinformasjon via HF-radioteleks er tilgjengelig, og som har utstyr som kan motta denne tjenesten, fritas fra dette kravet.
6. En satelittnødradiopeiler (satellitt EPIRB) når fartøyet har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større eller når fartøyet har en lengde (L) på 24 meter eller mer, som skal

   1. kunne sende en nødalarm via polarbanesatelittjenesten i 406 MHz-båndet,
   2. være installert på et lett tilgjengelig sted,
   3. være lett å frigjøre manuelt og kunne bæres av én person til en redningsfarkost,
   4. kunne frigjøres og flyte opp dersom fartøyet synker og aktiveres automatisk når den kommer i overflatestilling, og
   5. kunne aktiveres manuelt.

   Fartøy som utelukkende opererer i radiodekningsområde A1 kan erstatte dette kravet med nødradiopeilesenderen som kreves i § 9-7 tredje ledd.⁴

1. på VHF ved hjelp av DSC. Dette kravet kan oppfylles av den nødradiopeilesenderen som kreves i tredje ledd, enten ved å installere nødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra, den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller
2. via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av satelittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller
3. på MF ved hjelp av DSC, dersom fartøyet opererer i områder som dekkes av MF-kyststasjoner utstyrt med DSC, eller
4. på HF ved hjelp av DSC, eller
5. via en Inmarsat skip-jord-stasjon

1. kunne sende en nødalarm ved å bruke DSC på VHF-kanal 70 og sørge for lokalisering ved hjelp av en radartransponder som opererer i 9 GHz-båndet,
2. være installert et sted som er lett tilgjengelig,
3. være lett å frigjøre manuelt og kunne bæres av én person til en redningsfarkost,
4. kunne flyte fritt opp til overflaten dersom fartøyet synker og aktiveres automatisk når den kommer i overflatestilling, og
5. kunne aktiveres manuelt.

1. en MF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på frekvensene:

   1. 2.187,5 kHz ved hjelp av DSC, og
   2. 2.182 kHz ved hjelp av radiotelefoni,
2. en radioinstallasjon som kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2.187,5 kHz. Installasjonen kan være atskilt fra, eller kombinert med, den som kreves i nr. 1 bokstav a, og
3. hjelpemidler til å igangsette sending av skip-til-land nødalarm via en annen radiotjeneste enn MF, som opererer enten

   1. via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av den satellitt EPIRB som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere den like ved, eller fjernstyre den fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller
   2. på HF ved hjelp av DSC, eller
   3. via en Inmarsat skip-jord-stasjon

1. en radioinstallasjon som kan operere på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000 kHz eller mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz – denne bestemmelsen kan oppfylles ved hjelp av det utstyret som er foreskrevet i første ledd nr. 1, eller
2. en Inmarsat skip-jord-stasjon.

1. en Inmarsat skip-jord-stasjon som kan

   1. sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon ved hjelp av radioteleks,
   2. igangsette og motta prioriterte nødoppkall,
   3. opprettholde vakt for land-til-skip nødalarm, herunder nødalarm som er rettet mot bestemte, definerte geografiske områder,
   4. sende og motta alminnelig radiokommunikasjon, ved hjelp av radiotelefoni eller radioteleks, og
2. en MF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på frekvensene:

   1. 2.187,5 kHz ved hjelp av DSC, og
   2. 2.182 kHz ved hjelp av radiotelefoni, og
3. en radioinstallasjon som kan opprettholde en kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2.187,5 kHz. Denne kan være atskilt fra, eller kombinert med, utstyret som er foreskrevet i nr. 2 bokstav a, og
4. hjelpemidler til å igangsette sendingen av skip-til-land nødalarm via annen radiotjeneste, som virker enten

   1. via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av satellittnødradiopeilesenderen etter § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller
   2. på HF ved hjelp av DSC, eller
   3. via en Inmarsat skip-jord-stasjon

1. En MF/HF radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på alle nødsikkerhetsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000 kHz og mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz:

   1. ved hjelp av DSC,
   2. ved hjelp av radiotelefoni, og
   3. ved hjelp av radioteleks, og
2. utstyr som kan opprettholde DSC-vakt på 2.187,5 kHz, 8.414,5 kHz og på minst en av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4.207,5 kHz, 6.312 kHz, 12.577 kHz eller 16.804,5 kHz til enhver tid. Det skal være mulig å velge blant alle av disse DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene. Dette utstyret kan være atskilt fra eller kombinert med utstyret som er angitt i nr. 1, og
3. hjelpemidler til å igangsette sending av skip-til-land nødalarm ved hjelp av en annen radiokommunikasjonstjeneste enn HF som virker enten:

   1. Via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av satellittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller
   2. via en Inmarsat skip-jord-stasjon
4. i tillegg skal fartøyene kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon ved hjelp av radiotelefoni eller radioteleks på MF/HF-radioinstallasjon som opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000 kHz eller mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz. Denne bestemmelsen kan oppfylles ved hjelp av det utstyret som kreves i nr. 1.

1. På VHF DSC-kanal 70, dersom fartøyet, i samsvar med bestemmelsene i § 9-6 første ledd nr. 2, er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon.
2. På nød- og sikkerhetsfrekvensen 2.187,5 kHz, dersom fartøyet i samsvar med bestemmelsene i § 9-8 første ledd nr. 2 eller § 9-9 første ledd nr. 3 er utstyrt med en MF-radioinstallasjon.
3. På DSC nød- og sikkerhetsfrekvensen 2.187,5 kHz og 8.414,5 kHz og også på minst en av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4.207,5 kHz, 6.312 kHz, 12.577 kHz eller 16.804,5 kHz, alt etter tid på døgnet og fartøyets geografiske posisjon, dersom fartøyet i samsvar med bestemmelsene i § 9-9 annet ledd nr. 2 eller § 9-10 første ledd er utstyrt med en MF/HF-radioinstallsjon. Denne vakten kan holdes ved hjelp av en skannermottaker.
4. For mottaking av land-til-skip nødalarm via satellitt, dersom fartøyet, i samsvar med bestemmelsene i § 9-9 første ledd nr. 1 er utstyrt med en Inmarsat skip-jord-stasjon.

1. På nye fartøy:

   1. Tre timer, eller
   2. én time, dersom den elektriske nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft slik at det til enhver tid er nok elektrisk kraft til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller -kilder til radioinstallasjonene i en periode på minst seks timer.
2. På eksisterende fartøy:

   1. Seks timer, dersom fartøyene ikke er utstyrt med nødkraftkilde eller ikke fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft, eller
   2. tre timer, dersom nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft, eller
   3. én time, dersom nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft slik at det til enhver tid er nok elektrisk kraft til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller kilder til radioinstallasjonene, i en periode på minst seks timer.

Reservekraftkilden eller -kildene trenger ikke å levere kraft til uavhengige HF- og MF-radioinstallasjoner samtidig.

1. alle andre radioinstallasjoner som kan koples til reservekraftkilden eller -kildene samtidig, eller
2. den av de andre radioinstallasjonene som forbruker mest kraft, dersom bare én av de andre radioinstallasjonene kan settes i forbindelse til reservekraftkilden eller -kildene samtidig med VHF-radioinstallasjonen.

1. det finnes hjelpemidler for automatisk oppladning som kan lade opp disse batteriene, slik at de innen ti timer dekker minstekravene til kapasitet, og
2. det sørges for at batterikapasiteten er kontrollert med ikke mer enn tolv måneders mellomrom, ved hjelp av en egnet metode, når fartøyet ikke er i sjøen.

1. høyest grad av ytelse,
2. en rimelig levetid,
3. rimelig sikkerhet,
4. at batteritemperaturene holder seg innenfor produsentens spesifikasjoner både under oppladning og når batteriene er ubelastet, og
5. at når batteriene er fullt ladet, kan gi kraft i minst det antall timer som kreves for drift under alle værforhold.

1. Begrenset Radiooperatørsertifikat (ROC/GMDSS) for betjening av radioutstyr som kreves i radiodekningsområde A1, og
2. Generelt Radiooperatørsertifikat (GOC/GMDSS) for betjening av radioutstyr som kreves i radiodekningsområdene A2, A3 og A4.

1. en oppdatert utgave av volum III av IAMSAR-håndboken (International Aeronautical and Maritime Search and Rescue)
2. et oppdatert eksemplar av Den internasjonale signalboken A.80(IV) når radioanlegg er installert.

1. kanalplan og frekvenstabeller for det aktuelle operasjonsområdet
2. GMDSS-dekningskart
3. ITUs «Manual for Use by the Maritime Mobile and Maritime Mobile-satellite Services»
4. «GMDSS Operating Guidance for Masters of Ships in Distress Situations».

1. Størrelsen på rom, korridorer og utganger,
2. hygieniske og sanitære forhold mv.,
3. utstyr, inventar, drenerings- og avløpsarrangement,
4. isolasjon og støyreduserende tiltak, og foreta nødvendige målinger for å stadfeste om støyforholdene er akseptable, jf. § 11-3 første ledd nr. 1, og
5. ventilasjon, oppvarming, og belysning, samt foreta de målinger som er nødvendige for å konstatere om kravene er oppfylt.

1. Oppholdsrom¹ tillates ikke plassert under et dekk som ligger under dypeste driftsvannlinjen.
2. I innredningen skal lysventiler i skroget være plassert i samsvar med § 2-12. Hvor konstruksjonene gjør det nødvendig, kan Sjøfartsdirektoratet godkjenne at lysventiler sløyfes, jf. § 11-7 første ledd nr. 1.

1. Innredningen skal gi betryggende beskyttelse mot vær, sjø, hete, kulde, for høyt støynivå, og mot utdunstning fra andre rom. Det skal gjennomføres hensiktsmessige tiltak slik at støy i innredningen og på arbeidsplassen blir redusert til et rimelig nivå. Det skal tilstrebes å følge normen som fastsatt i vedlegg 2 så langt det er praktisk mulig.
2. Materialer som benyttes i innredningen skal være godkjent. Ståldekk og stålskott som danner tak, vegg eller dørk i innredningen som er utsatt for vær eller som grenser opp til uoppvarmede eller sterkt oppvarmede rom, heise- eller kabelsjakter mv., skal være isolert med K-verdi ikke høyere enn 0,75. Isolasjonsmaterialet skal være godkjent og festet forsvarlig slik at kondens unngås. På skott og undersiden av taket skal isolasjonen dekkes med kledning. Skott og tak i sanitærrom skal være av stål eller annet godkjent vanntett materiale og isolert som nevnt ovenfor.

   1. Skott mellom lugarer og korridorer mv. skal bestå av materialer som gir tilfredsstillende støyreduksjon. Materialene skal også tilfredsstille kravene i kapittel 5 om brannsikring.
   2. Mellom panel og ytterskott skal det i innredning på hoveddekk og underliggende dekk være tilstrekkelig avløp for vann. Avløpet skal være arrangert slik at det innenfor spantene eller stiverne på dekket er påsatt en minst 50 millimeter høy kantprofil som danner en renne til avløpsrørene eller hull med plugg til åpent dekk på de laveste punkter, hvor vannet kan samle seg.
   3. Skott, tak og dørk mot maskinrom, oppvarmede tanker og bysseskott som støter direkte opp til innredningen skal være tilstrekkelig isolert. Damp-, varmtvanns- og andre rørledninger i innredningen skal være innebygget og isolert.
   4. Takhøyden i innredningen skal være minst 1.980 millimeter. En reduksjon i takhøyden i et område i innredningen kan godtas når dette finnes rimelig og reduksjonen ikke vil gjøre det ubekvemt for besetningen.
   5. På fiskefartøy med lengde (L) 24 meter eller mer bygget 1. januar 2019 eller senere skal takhøyden i innredningen være 2000 millimeter eller mer. En reduksjon i takhøyden til 1900 millimeter i et område kan godtas når dette finnes rimelig og reduksjonen ikke vil gjøre det ubekvemt for besetningen.

1. På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal fri bredde av korridoren være minst 900 millimeter. På fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer, men med lengde (L) under 45 meter, skal fri bredde av korridoren være 850 millimeter. På fartøy med lengde (L) under 24 meter skal fri bredde av korridoren være minst 700 millimeter. I korridorer og andre ferdselsveier skal det være anordnet rekkverk, håndlister eller sikret på annen måte for trygg ferdsel. Utganger, herunder nødutganger, og ferdselsveier skal være forsynt med nødlys, jf. § 4-17 annet ledd nr. 3 bokstav b (direktiv 93/103/EØF).
2. Trappeganger skal ha fri bredde på 700 mm og rekkverk eller håndlister på begge sider.

Bredden på døråpningen til private dagrom, soverom og sanitærrom skal ha en netto lysåpning i karm på minst 580 millimeter. Bredden av døråpninger til andre oppholdsrom enn de som er nevnt i annet ledd, dører som skiller innredning, korridorer, dører til trappesluser og utgangsdører, skal ha en lysåpning i karm på minst 630 millimeter. Dører fra større felles oppholdsrom skal slå utover eller utstyres med sparkepanel. Hvor det kreves sparkepanel i døren, skal dette være minst 400 millimeter x 500 millimeter. Dører til maskinrom skal være av stål eller likeverdig materiale, isolert som skottet den er plassert i, og være selvlukkende og gasstette.

I innredningen tillates mannhull eller andre åpninger til brennoljetanker kun anbrakt i korridorer.

Atkomsten til vanlige utganger og nødutganger skal merkes med retningsvisere i form av selvlysende piler, grønt lys og lignende. Utgangene skal merkes på en iøynefallende måte over eller ved siden av døren, med betegnelsen «utgang» henholdsvis «nødutgang» på norsk og om nødvendig på engelsk. Skilt, bokstavhøyder, farger mv. skal være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

1. Anlegget skal ha kapasitet slik at hvert rom i innredningen tilføres minst 30 m³ frisk luft per person per time. Radiorom skal ha minst ti luftvekslinger per time.
2. Ventilasjonsluftens inntak og utløp skal være regulerbare. Utløp fra soverom til korridorer og ellers hvor det er nødvendig, skal være utstyrt med lydfelle. Luften må kunne stenges av i hvert soverom og oppholdsrom. Hvis ikke automatisk stengning er anordnet, skal ventilasjonssystemet kunne stanses fra ett eller flere steder utenfor innredningen, samt fra broen. Hovedinntak og -utløp i alle ventilasjonssystemer skal kunne lukkes utenfor vifterommet i tilfelle brann.
3. Ventilasjonskanaler, utløp og eventuell isolering av anlegget skal være av ubrennbare materialer.