Kapittel 1. Felles bestemmelser
§ 1-1Formål
Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. § 1-2Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak
(1) Driftsbygninger i landbruket og tilsvarende bygninger for husdyr utenom landbruket skal oppfylle kravene i- kapittel 1 til 7
- § 8-1 og § 8-4 første ledd
- kapittel 9 til 11
- § 12-1 første ledd, § 12-4 første ledd, § 12-5, § 12-6 første til fjerde ledd, § 12-7 første ledd, § 12-13 første ledd og annet ledd bokstav a og d, § 12-14 første ledd og femte ledd bokstav b, § 12-15, § 12-16 første ledd, § 12-17 og § 12-18 første og annet ledd
- § 13-1 første ledd, § 13-6 første ledd første punktum og tredje ledd, § 13-7 og § 13-9 til § 13-16
- kapittel 14 med unntak av § 14-4
- kapittel 15 til 17.
(2) Frittliggende boligbygning inntil 30 m2 BRA med én boenhet i én etasje uten kjeller som ikke på noe punkt overstiger en høyde på 4,5 m over bakken og fritidsbolig med én boenhet skal oppfylle kravene i- kapittel 1 til 7
- § 8-1, § 8-3, § 8-8 fjerde og femte ledd
- kapittel 9 til 11
- § 12-1 første ledd, § 12-5, § 12-7 første ledd og annet ledd bokstav c og d, § 12-11 første og annet ledd, § 12-13 første ledd og annet ledd bokstav d, § 12-14 første ledd bokstav a til d og femte ledd bokstav b, § 12-15 og § 12-17
- § 13-1 første ledd, § 13-4, § 13-5, § 13-7 og § 13-9 til § 13-16
- kapittel 14
- kapittel 15 til 17.
(3) For husvære for seterbruk, reindrift eller skogsdrift gjelder bestemmelser i annet ledd tilsvarende.(4) Forskriften gjelder for permanente og midlertidige konstruksjoner og anlegg, med unntak av kapittel 8, 12, 13 og 14 som gjelder så langt de passer.(5) Forskriften gjelder for midlertidige bygninger, med unntak av kapittel 8, 12 og 13 som gjelder så langt de passer. I kapittel 14 gjelder kun § 14-3.(6) I bygninger som oppføres som studentboliger av studentsamskipnader og studentboligstiftelser som har mottatt tilsagn om tilskudd til studentboliger etter forskrift 28. januar 2004 nr. 424 om tilskudd til studentboliger,- er det tilstrekkelig at 20 prosent av boenhetene oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet i § 12-7 fjerde ledd, § 12-8 første ledd, § 12-11 tredje ledd og § 12-18 tredje ledd, og utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd
- gjelder ikke krav om bod etter § 12-10 annet ledd
- skal det for besøkende være likestilt tilgang til toalett som oppfyller § 12-9 første ledd i hver etasje i bygning med krav om heis.
(7) Unntakene i sjette ledd gjelder også for andre studentboliger dersom det tinglyses en heftelse på eiendommen om at boligen skal benyttes til utleie for studenter i minst 20 år fra ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det skal dokumenteres at heftelsen er tinglyst og dokumentasjonen skal være godtatt av kommunen før igangsettingstillatelse kan gis. Departementet er rettighetshaver til heftelsen.(8) For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en boenhet gjelder krav i forskriften med unntak av § 12-2, § 12-9, § 12-10 annet ledd, § 13-5 annet og tredje ledd, § 13-8 og § 14-2 til § 14-5. Bestemmelsen omfatter bare bruksendring av rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel i boenheten. Bestemmelsen gjelder kun bruksendring i bolig der oppføring av boligen ble omsøkt før 1. juli 2011.(9) For fritidsfartøy, herunder husbåter, som omfattes av direktiv 2013/53/EU, gjelder forskrift 25. januar 2016 nr. 35 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.Endret ved forskrifter 11 juni 2018 nr. 854, 28 april 2021 nr. 1315 (i kraft 1 juli 2021), 6 feb 2023 nr. 157 (i kraft 1 juli 2023). § 1-3Definisjoner
I forskriften menes med- boenhet: bruksenhet som har alle hovedfunksjoner og som skal brukes til boligformål
- byggverk: bygning, konstruksjon eller anlegg
- funksjonskrav: overordnet formål eller oppgave som skal oppfylles i det ferdige byggverket
- gangatkomst: gangvei fra kjørbar vei og parkering til inngangsparti til byggverk og uteoppholdsareal, og mellom disse
- hovedfunksjoner: stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. Begrepet benyttes kun i forbindelse med bolig og krav om tilgjengelig boenhet.
- inngangsparti: byggverkets atkomstområde ved hovedinngangsdør
- likeverdige standarder: standarder som dekker samme fagområde, bygger på de samme forutsetninger, har samme gyldighet og gir tilsvarende kvaliteter
- mellometasje: plan som ligger mellom to plan og har åpen forbindelse til underliggende plan. En mellometasje kan for eksempel være mesanin.
- opparbeidet uteareal: opparbeidet atkomst, parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten
- preakseptert ytelse: ytelse angitt av Direktoratet for byggkvalitet, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i byggteknisk forskrift
- produksjonsunderlag: arbeidstegninger, beskrivelsestekster, spesifikasjoner og annet underlagsmateriale som skal ligge til grunn for utførelsen
- rom for varig opphold: rom for varig opphold i arbeids- og publikumsbygg er arbeidsrom og publikumsrom. Lagerrom, korridor, gang, garderobe, toalett, dusjrom og lignende er ikke rom for varig opphold. Rom for varig opphold i boenhet er stue og tilsvarende rom, kjøkken og soverom.
- trinnfri: flate som kan ha terskel eller nivåforskjell på maksimum 25 mm. Terskel eller nivåforskjell mellom 20 mm og 25 mm anses som trinnfri dersom den har en skråskåren kant som ikke er brattere enn 45 grader.
- ytelse: teknisk, bruks- eller miljømessig kvalitet, kapasitet eller egenskap ved byggverk, bygningsdel, installasjon eller utearealer. En ytelse er en tolking og konkretisering av funksjonskrav og er angitt kvantitativt eller kvalitativt.
- organisatorisk sikringstiltak etter § 7-2 og § 7-3: sikringstiltak mot naturpåkjenninger som krever aktivering for å oppnå sin funksjon, og som har en fysisk og permanent del.
Endret ved forskrift 11 sep 2026 nr. 1792 (i kraft 1 okt 2026). Kapittel 2. Dokumentasjon for oppfyllelse av krav
§ 2-1Dokumentasjon for oppfyllelse av krav. Generelt
(1) Det skal dokumenteres at kravene i forskriften er oppfylt i det ferdige byggverket.(2) Dokumentasjonen skal være skriftlig.(3) Oppfyllelse av krav og preaksepterte ytelser kan dokumenteres ved bruk av Norsk Standard eller likeverdig standard. § 2-2Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering
(1) Kravene til ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles.(2) Der kravene til ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres enten- ved bruk av preaksepterte ytelser, eller
- ved analyse som viser at ytelsene oppfyller funksjonskravene i forskriften.
(3) Dersom oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres ved analyse, skal det påvises at den anvendte analysemetoden er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetningene som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer.(4) Dokumentasjonen skal beskrive hvordan byggverket skal utformes og hvilke ytelser som er lagt til grunn. De fastsatte ytelsene skal gi et tilstrekkelig underlag for detaljprosjekteringen. Kapittel 3. Dokumentasjon av byggevarer
Kapittel 4. Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
§ 4-1Dokumentasjon for driftsfasen
(1) Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal, innenfor sitt ansvarsområde, framlegge den nødvendige dokumentasjonen for ansvarlig søker. Dokumentasjonen skal gi grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverket, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på en tilfredsstillende måte.(2) I tilfeller der slik dokumentasjon åpenbart er overflødig, bortfaller kravet. § 4-2Oppbevaring av dokumentasjon for driftsfasen
Dokumentasjon for driftsfasen skal overleveres til og oppbevares av eier av byggverket. Kapittel 5. Grad av utnytting
§ 5-1Fastsetting av grad av utnytting
(1) Formålet er å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal sett i forhold til behovet for uteoppholdsareal, belastning på infrastruktur og forholdet til omgivelsene. Grad av utnytting fastsettes i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen for et avgrenset område.(2) Grad av utnytting skal fastsettes etter en eller flere av følgende metoder:- bebygd areal (BYA)
- prosent bebygd areal (%-BYA)
- bruksareal (BRA)
- prosent bruksareal (%-BRA).
I områder for kjøpesentre og forretninger skal grad av utnytting alltid fastsettes som bruksareal (BRA).
§ 5-2Bebygd areal (BYA)
Bebygd areal beregnes etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7. Bebygd areal på en tomt skrives m2-BYA og angis i hele tall. Kapittel 6. Beregnings- og måleregler
§ 6-1Etasjeantall
Etasjeantallet i en bygning er summen av måleverdige plan som ligger over hverandre og som utgjør bygningens hoveddel og tilleggsdel. Følgende plan medregnes likevel ikke i etasjeantallet:- kjellere som bare inneholder tilleggsdel og som har himling mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen
- mellometasjer som har et bruksareal mindre enn 1/5 av den underliggende hele etasjens bruksareal
- loft som bare inneholder tilleggsdel og som har bruksareal mindre enn 1/3 av den underliggende etasjens bruksareal.
§ 6-2Høyde
(1) Gesimshøyden er høyden til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker mer enn 0,3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget eller parapetet. Gesimshøyden måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.(2) Mønehøyden er høyden til skjæringen mellom to skrå takflater. Mønehøyden måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.(3) Høyde som beskrevet i plan- og bygningsloven § 29-4 annet ledd, er gjennomsnittlig gesimshøyde for fasaden mot tilliggende nabogrense.(4) Kommunen kan i planbestemmelsene fastsette at høyder skal måles i forhold til ferdig planert terreng, eksisterende terreng, gatenivå eller en nærmere fastsatt kotehøyde. For en bygning som går gjennom et kvartal, bestemmer kommunen hvilke høyder som skal brukes for de ulike deler av bygningen. Det samme gjelder for hjørnebygninger og for byggverk med meget stort areal eller uvanlig form. Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger
§ 7-1Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger
(1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger.(2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. § 7-2Sikkerhet mot flom og stormflo
(1) Byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering skal ikke plasseres i flomutsatt område, dersom konsekvensen av flom vil føre til at beredskapen svekkes.(2) For byggverk i flomutsatt område skal det fastsettes sikkerhetsklasse for flom etter tabellen under. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen ikke overskrides. Dersom det er fare for liv, fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. § 7-3.Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område | Sikkerhetsklasse for flom | Konsekvens | Største nominelle årlige sannsynlighet |
|---|
| F1 | liten | 1/20 |
| F2 | middels | 1/200 |
| F3 | stor | 1/1000 |
(3) Kravene til sikkerhet etter andre ledd kan i særskilte tilfeller oppfylles ved organisatoriske flomsikringstiltak. Følgende vilkår må være oppfylt:- Bruk av organisatoriske sikringstiltak skal gi en klart større fordel for kommunen enn bruk av permanente sikringstiltak. I vurderingen skal det særlig legges vekt på hensynet til arealbruk, infrastruktur, naturmiljø, vassdragsmiljø, kulturmiljø, bomiljø, friluftsliv og landskapsvirkninger. Det kan også legges vekt på kostnadene knyttet til sikringstiltaket.
- Bruk av organisatoriske sikringstiltak skal oppfylle kravene til sikkerhet etter sikkerhetsklassene i andre ledd. Dette skal være dokumentert på forprosjekteringsnivå.
- Det skal være utredet og dokumentert at utbyggingsområdet har en nominell årlig sannsynlighet for flom som ikke overskrider 1/50.
- Det skal være etablert en beredskapsplan basert på overvåking og varsling, der følgende er oppfylt:
- Det skal være et etablert målesystem med tilstrekkelige målepunkter for flom i vassdraget, med sanntidsoverføring av data.
- Det skal være tilstrekkelig varslingstid for iverksetting av flomsikringen. Organisering av beredskap og avsatte personellressurser må stå i forhold til tiden som er tilgjengelig.
- Beredskapsplanen skal inneholde en plan for forvaltning, drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket.
- En offentlig myndighet er ansvarlig for at det blir gjennomført drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Det offentlige kan benytte private til drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket.
- Overvåking av flomfare og krav til iverksetting av sikringstiltaket skal tinglyses som en heftelse på berørte eiendommer.
(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for stormflo.(5) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon.(6) Sikkerhetsklasse F1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket ikke fører til redusert personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet:- ett tilbygg eller ett påbygg inntil 50 m2 BRA i byggverkets levetid
- bruksendring og ombygging inntil 50 m2 BRA.
Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7-2 første ledd.
Endret ved forskrifter 28 feb 2023 nr. 280 (i kraft 15 mars 2023), 11 sep 2026 nr. 1792 (i kraft 1 okt 2026). Kapittel 8. Opparbeidet uteareal
§ 8-1Opparbeidet uteareal
Opparbeidet uteareal skal utformes slik at det er tilstrekkelig egnet til sin funksjon. § 8-2Opparbeidet uteareal med krav om universell utforming
(1) Følgende opparbeidet uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften:- uteareal for allmennheten
- uteareal for boligbygning med krav om heis
- uteareal for byggverk for publikum
- uteareal for arbeidsbygning.
(2) Første ledd gjelder ikke der utearealet eller deler av utearealet etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. Kapittel 9. Ytre miljø
§ 9-1Generelle krav til ytre miljø
Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljøet. Byggavfallet skal håndteres tilsvarende. § 9-2Helse- og miljøfarlige stoffer
Det skal velges produkter uten eller med lavt innhold av helse- eller miljøfarlige stoffer.Endret ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriftens del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023). § 9-3Forurensning i grunnen
Ved planlegging av byggverk skal det undersøkes om det finnes forurenset grunn. Kapittel 10. Konstruksjonssikkerhet
§ 10-1Personlig og materiell sikkerhet
Byggverket skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader. § 10-2Konstruksjonssikkerhet
(1) Materialer og produkter i byggverket skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet blir tilfredsstilt.(2) Byggverket skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet for laster som kan oppstå under forutsatt bruk. Kravet gjelder byggverk under utførelse og i endelig tilstand.(3) Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. Kapittel 11. Sikkerhet ved brann
I. Generelle krav til sikkerhet ved brann
§ 11-1Sikkerhet ved brann
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold.(2) Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats.(3) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten.(4) Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten. § 11-2Risikoklasser
Ut fra den trusselen en brann kan innebære for skade på liv og helse, skal byggverk eller ulike bruksområder i et byggverk plasseres i risikoklasser etter tabellen nedenfor. Risikoklassene skal legges til grunn for prosjekteringen og utførelsen for å sikre rømning og redning ved brann.Tabell: Risikoklasser | Risikoklasser | Byggverk kun beregnet for sporadisk personopphold | Personer i byggverk kjenner rømningsforhold, herunder rømningsveier, og kan bringe seg selv i sikkerhet | Byggverk beregnet for overnatting | Forutsatt bruk av byggverk medfører liten brannfare |
|---|
| 1 | ja | ja | nei | ja |
| 2 | ja/nei | ja | nei | nei |
| 3 | nei | ja | nei | ja |
| 4 | nei | ja | ja | ja |
| 5 | nei | nei | nei | ja |
| 6 | nei | nei | ja | ja |
Kapittel 12. Planløsning og bygningsdeler i byggverk
I. Innledende bestemmelser om planløsning og bygningsdeler
§ 12-1Krav til planløsning og universell utforming av byggverk
(1) Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon.(2) Byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelsene i forskriften, med mindre byggverket eller deler av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. § 12-2Krav om tilgjengelig boenhet
(1) Boenheter i en bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på boenhetens inngangsplan. Inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften.(2) I en bygning med krav om heis, jf. § 12-3, er det likevel tilstrekkelig at minst 50 prosent av boenhetene på inntil 50 m2 BRA oppfyller kravet om tilgjengelig boenhet og kravet til utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd. Ved søknad om oppføring av flere bygninger, gjelder unntaket samlet for alle bygningene.(3) Boenheter i en bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan, skal være tilgjengelig på inngangsplanet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre gangatkomsten oppfyller vilkåret for unntak i § 8-5 annet ledd. Kapittel 13. Inneklima og helse
I. Luftkvalitet
§ 13-1Generelle krav til ventilasjon
(1) Bygningen skal ha ventilasjon som sikrer tilfredsstillende luftkvalitet ved at- ventilasjonen er tilpasset rommenes utforming, forutsatte bruk, forurensnings- og fuktbelastning
- luftkvaliteten i bygningen er tilfredsstillende med hensyn til lukt
- inneluften ikke inneholder forurensning i konsentrasjoner som kan gi helseskade eller irritasjon.
(2) Bygningen og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftskvaliteten sikres. Uteluft som ikke har tilfredsstillende kvalitet, skal renses før den tilføres bygningen for å forebygge helseskade eller fare for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner.(3) Ventilasjonen skal være tilpasset forurensningsbelastning fra personer.(4) Luft skal ikke føres fra rom med lavere krav til luftkvalitet til rom med høyere krav til luftkvalitet.(5) Luftinntaket og avkastet skal utformes og plasseres slik at forurensning fra avkastet ikke tilbakeføres til inntaket og slik at luften ved inntaket er minst mulig forurenset.(6) Omluft skal ikke benyttes dersom den forurenser rom hvor mennesker er til stede.(7) Produkter til byggverk skal gi ingen eller lav forurensning til inneluften. Kapittel 14. Energi
§ 14-1Generelle krav
(1) Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at det tilrettelegges for forsvarlig energibruk.(2) Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA).(3) U-verdier skal beregnes som gjennomsnitt for de ulike bygningsdelene.(4) For bygning eller del av en bygning som skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke energikravene dersom energibehovet holdes på et forsvarlig nivå.(5) Dersom kravene i dette kapitlet ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer.(6) Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 244/2012 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse gjennom fastsettelse av en ramme for sammenligningsmetoder for beregning av kostnadsoptimale nivåer for minstekrav til bygningers og bygningselementers energiytelse, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg IV nr. 17a, gjelder som forskrift. Delegert kommisjonsforordning gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.Endret ved forskrift 15 aug 2025 nr. 1662. Kapittel 15. Installasjoner og anlegg
I. Varme- og kjøleinstallasjon
§ 15-1Generelle krav til varme- og kjøleinstallasjoner
(1) Varme- og kjøleinstallasjoner skal prosjekteres og utføres slik at- krav til sikkerhet og innemiljø er ivaretatt
- installasjonen gir de ytelser som er forutsatt
- installasjonen har mulighet for regulering og er tilpasset energiøkonomisk drift
- installasjonen ikke bidrar til fare for brann og eksplosjon
- varmebelastning på bygningsdeler ikke medfører fare for brann eller svekker bygningsdelers egenskaper
- installasjonen er sikret mot lekkasje
- installasjonen har sikker og tilrettelagt atkomst for enkel og effektiv rengjøring og vedlikehold av installasjonen, inkludert sikker feiing.
(2) Lukkede systemer for varme- og kjøleinstallasjoner skal trykkprøves før overlevering til sluttbruker.(3) Varmeinstallasjoner skal- stilles opp på underlag som tåler den forventede tyngden av installasjonen
- ha tilstrekkelig avstand mellom installasjonen og brennbart materiale for å hindre antennelse
- utføres slik at det oppnås sikkerhet mot skade ved høy overflatetemperatur.
(4) Varmeinstallasjoner som er dokumentert for bruk uten røykkanal, skal kun plasseres i rom med tilstrekkelig ventilasjon.(5) Varmeinstallasjoner som er basert på forbrenning skal- være energiøkonomisk ved normale driftsforhold
- være tilknyttet røykkanal med mindre det er dokumentert at slik tilknytning ikke er nødvendig
- gi akseptabel røykgasstemperatur
- være tilpasset temperaturklassen på røykkanalen eller skorsteinen
- plasseres i fyrrom med mindre den er beregnet for oppstilling i annet rom.
(6) Ildsted skal ikke plasseres i rom hvor det kan forekomme brennbar gass eller støvpartikler som kan føre til støveksplosjon, med mindre ildstedet er beregnet for dette.(7) Åpent ildsted uten dører skal ha tettsluttende røykgasspjeld. Kapittel 16. Sikkerhetskontroll av heis
§ 16-1Administrative bestemmelser
(1) For heis, rulletrapp, rullende fortau, løfteplattform, løftebord og trappeheis gjelder, i tillegg til de krav som følger av plan- og bygningsloven § 29-9, følgende:- Løfteinnretning skal ikke tas i bruk etter ulykke, ombygging eller flytting før sikkerhetskontrollorgan har foretatt kontroll og kommunen har gitt driftstillatelse.
- Når feil på installasjon kan medføre fare for personsikkerhet, skal løfteinnretning settes ut av drift og forholdet meldes til kommune og eier.
- Eier skal umiddelbart melde ulykker og hendelser til kommunen og sikkerhetskontrollorgan.
- Sikkerhetskontrollorgan skal innrapportere ulykker og hendelser til Direktoratet for byggkvalitet.
- Utført reparasjonsarbeid skal føres i loggbok for hver løfteinnretning. Loggboken skal være tilgjengelig ved sikkerhetskontroll.
- Eier skal få utført sikkerhetskontroll minst hvert annet år når løfteinnretningen er i drift. Sikkerhetskontroll kan i tillegg foretas ved stikkprøver av løfteinnretning i drift.
- Ved skifte av eier og når installasjonen tas permanent ut av drift, skal eier melde dette til kommunen og nasjonalt installasjonsregister.
(2) Kravene i første ledd gjelder ikke for:- Løfteplattformer og løftebord som utelukkende brukes i arbeidssammenheng
- Løfteplattformer og løftebord som er beregnet for bil- eller varetransport, når innretningen betjenes av operatør på utsiden av innretningen og ikke er beregnet for at personer skal oppholde seg på innretningen under bruk og ikke er ment for bruk av allmennheten.
- Automatiske parkeringsanlegg uten persontransport.
Med arbeidssammenheng i bokstav a menes at innretningen eksempelvis brukes som ledd i vareproduksjon, intern varetransport, oppføring, drift eller vedlikehold av byggverk, eller for atkomst til særlige arbeidsplasser.
(3) For løfteplattform og trappeheis som er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten, eller som er innenfor en boenhet, gjelder følgende:- Eier av løfteinnretning er ansvarlig for at løfteinnretning som er i bruk, er sikkerhetsmessig forsvarlig og at det utføres vedlikehold og ettersyn med denne.
- Eier skal umiddelbart melde ulykker og hendelser til kommunen og til Direktoratet for byggkvalitet.
- Når feil på installasjonen kan medføre fare for personsikkerhet, skal løfteinnretningen settes ut av drift.
Endret ved forskrift 12 juni 2026 nr. 1085 (i kraft 1 juli 2026). Kapittel 17. Klima og livsløp
Kapittelet tilføyd ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022).§ 17-1Klimagassregnskap fra materialer
Ved oppføring og hovedombygging av boligblokk og yrkesbygning skal det utarbeides et klimagassregnskap basert på metoden i Norsk Standard NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Klimagassregnskapet skal som minimum inkludere modulene A1–A4, B2 og B4 for bygningselementene angitt i tabell Bygningsdeler. I tillegg skal avfallet fra byggeplassen inngå i klimagassregnskapet.Tabell: Bygningsdeler| Bygningsdel | Bygningselement |
|---|
| 215 | Pelefundamentering |
| 216 | Direkte fundamentering |
| 22 | Bæresystemer |
| 23 | Yttervegger |
| 24 | Innervegger |
| 25 | Dekker |
| 26 | Yttertak |
Tilføyd ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriftens del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023). Kapittel 18. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Endret ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, tidligere kapittel 17).§ 18-2Overgangsbestemmelser
(1) For søknader som kommer inn til kommunen før 1. januar 2019 kan tiltakshaver velge om hele tiltaket skal følge denne forskriften eller bestemmelsene i forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk. Der tiltakshaver velger byggteknisk forskrift (TEK10) skal dette fremgå av søknad om tillatelse til tiltak.(2) Kommunen kan etter søknad tillate at forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk legges til grunn også for søknader som kommer inn etter 1. januar 2019. Dette gjelder kun for tiltak der prosjektering er påbegynt før 1. juli 2017 og der bruk av forskriften vil føre til omfattende og kostbare endringer.Endret ved forskrift 29 mai 2022 nr. 945 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 17-2).