Opplæringsforskrifta

Første delen – grunnskoleopplæring

Kapittel 1. Innhaldet i grunnskoleopplæringa

§ 1-1Læreplanverket

Opplæringa skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. opplæringslova § 2-3 første ledd. Læreplanverket består av Overordna del – verdiar og prinsipp for grunnopplæringa, læreplanane i fag og fag- og timefordelinga.

§ 1-2Opplæring i og på samisk

Elevar som bruker retten til opplæring i og på samisk etter opplæringslova § 3-2 andre og tredje ledd, skal ha opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk.

Elevar som bruker retten til opplæring i faget samisk etter opplæringslova § 3-2 første ledd, skal ha opplæring i dette faget etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk. Dei skal ha opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet i dei andre faga.

§ 1-3Opplæring i og på norsk teiknspråk

Elevar som har rett til opplæring i og på norsk teiknspråk etter opplæringslova § 3-4, kan i faga norsk teiknspråk, norsk, engelsk og musikk få opplæring etter læreplanane i norsk teiknspråk, norsk for elevar med teiknspråk, engelsk for elevar med teiknspråk og drama og rytmikk for elevar med teiknspråk med utvida timetal. Elevane kan velje om dei vil ha opplæring etter alle dei fire læreplanane, eller om dei berre vil ha opplæring etter læreplanen i norsk teiknspråk.

§ 1-4Opplæring i punktskrift m.m.

Elevar som er blinde eller sterkt svaksynte med rett til opplæring i punktskrift etter opplæringslova § 3-5, opplæring i tekniske hjelpemiddel etter § 11-5 første ledd eller nødvendig opplæring i mobilitet etter § 11-5 andre ledd, har rett til opp til 1525 timar i tillegg til den ordinære timeramma i fag- og timefordelinga.

§ 1-5Forsterka opplæring i norsk

Elevar som har rett til forsterka opplæring i norsk etter opplæringslova § 3-6, skal få opplæring etter læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar eller tilpassing innanfor den ordinære læreplanen i norsk.

§ 1-6Tid til eksamen og eksamensførebuing

Tid som går med til eksamen og eksamensførebuing, skal reknast som opplæringstid. Elevar som ikkje blir trekte ut til eksamen, skal ha ordinær opplæring.

§ 1-7Fysisk aktivitet på 5. til 7. trinn

Elevar på 5. til 7. trinn skal ha jamleg fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøvingsfaget.

Den fysiske aktiviteten skal leggjast til rette slik at alle elevar utan omsyn til funksjonsnivå kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon på skolen.

Reglane om individuell vurdering i fag i kapittel 9 og reglane om krav til kompetanse for tilsetjing og undervisning i kapittel 12 gjeld ikkje ved fysisk aktivitet.

§ 1-8Valfag på 8. til 10. trinn

Kommunen avgjer kva for valfag elevane på 8. til 10. trinn skal få tilbod om. Kommunen må likevel tilby opplæring i minst to valfag på kvart trinn ved kvar skole.

§ 1-9Opplæring i framandspråk, fordjuping, eller arbeidslivsfag på 8. til 10. trinn

Elevar på 8. til 10. trinn skal i tillegg til opplæringa i engelsk ha opplæring i eit framandspråk, fordjuping i engelsk, norsk, samisk eller matematikk, eller opplæring i arbeidslivsfag.

Kommunen må ved kvar skole tilby opplæring i

minst eitt av språka tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i framandspråk på nivå I
arbeidslivsfag.

Elevane skal ha det faget dei har valt, frå 8. til 10. trinn. Dei kan likevel byte fag det første halvåret i samråd med skolen. Kommunen kan godkjenne fagbyte på eit seinare tidspunkt dersom særlege grunnar taler for det.

Elevane kan ikkje krevje å halde fram med det same faget dersom dei byter skole.

Endra ved forskrift 18 feb 2026 nr. 235 (i kraft 1 aug 2026).

§ 1-10Fritak frå opplæring i framandspråk, fordjuping eller arbeidslivsfag på 8. til 10. trinn

Elevar som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk etter opplæringslova § 3-2, opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk etter opplæringslova § 3-3, opplæring i norsk teiknspråk etter opplæringslova § 3-4 eller særskild språkopplæring etter opplæringslova § 3-6, er fritatt frå opplæring i framandspråk, fordjuping eller arbeidslivsfag på 8. til 10. trinn. Dei skal likevel få slik opplæring dersom dei ønskjer det.

Elevar som ikkje deltar i opplæringa i framandspråk, fordjuping eller arbeidslivsfag, skal få forsterka opplæring i engelsk, norsk, samisk, kvensk, finsk, norsk teiknspråk eller eit anna språk som dei allereie har eit grunnlag i.

§ 1-11Fritak frå skriveopplæring i eitt av dei norske skriftspråka

Elevar er fritatt frå skriveopplæring i det skriftspråket dei har som sidemål, dersom dei i tillegg til å få opplæring etter ordinær læreplan i norsk oppfyller minst eitt av desse vilkåra:

Dei får opplæring i samisk som første- eller andrespråk etter opplæringslova § 3-2.
Dei får opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk etter opplæringslova § 3-3.
Dei får opplæring i norsk teiknspråk etter opplæringslova § 3-4.
Dei får særskild språkopplæring etter opplæringslova § 3-6.

Dei skal likevel få skriveopplæring i sidemålet sitt dersom dei ønskjer det.

§ 1-12Forsering av fag

Kommunen kan innvilge forsering på 8. til 10. trinn for elevar som har tilstrekkeleg kompetanse, slik at dei får opplæring i fellesfag eller programfag på vidaregåande nivå. Elevar kan berre ta programfag på vidaregåande nivå dersom faget byggjer på fag på 8. til 10. trinn.

Elevar som forserer fag, kan ta i bruk timane til valfag og opp til 60 prosent av timane i faget utdanningsval til denne opplæringa.

Kapittel 2. Leksehjelp og skolefritidsordning

(opplæringslova § 4-4 og § 4-5)

§ 2-1Tilbod om leksehjelp

Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp på minst åtte timar kvar veke. Kommunen fordeler timane fritt på alle trinna i grunnskolen.

§ 2-2Gratis skolefritidsordning for elevar på 1. til 3. trinn

I organiseringa av retten til gratis skolefritidsordning etter opplæringslova § 4-5 andre ledd, kan kommunen ikkje rekne om dei tolv timane til gjennomsnitt over lengre tid enn ei veke.

Retten til gratis skolefritidsordning etter opplæringslova § 4-5 andre ledd gjeld også dersom kommunen tilbyr skolefritidsordning i skoleferiane.

Kommunen skal gi foreldra tilbod om å fordele dei tolv timane på alle dagane kommunen til vanleg har eit tilbod om skolefritidsordning, så langt det er praktisk mogleg. Dette gjeld ikkje ved tilbod om skolefritidsordning i skoleferiane.

Kommunen kan krevje betaling for kost.

Endra ved forskrift 20 mars 2026 nr. 443 (i kraft 1 aug 2026).

Kapittel 3. Rådgivande røysting om skifte av hovudmål i grunnskolen og saksbehandling ved godkjenning av privat grunnskole

(opplæringslova § 15-2 andre ledd og § 22-1)

§ 3-1Kven som har rett til å røyste om skifte av hovudmål

Rett til å røyste om skifte av hovudmål i grunnskolen har alle som oppfyller desse tre vilkåra:

Dei bur i det området som soknar til skolen etter opplæringslova § 2-6.
Dei har røysterett etter valgloven § 2-2.
Dei står innførte i folkeregisteret som busette i kommunen den 30. dagen før røystemøtet.

Røysterett har også foreldre til

barn på 1. til 7. trinn ved skolen
barn som er tildelte skoleplass på 1. til 7. trinn ved skolen.

Kravet om å komme med som røystefør forelder må vere levert til eller fremja for kommunen seinast tre veker etter at røystinga er kunngjort første gong.

Andre delen – vidaregåande opplæring

Kapittel 4. Inntak til vidaregåande opplæring

(opplæringslova § 5-1 sjuande ledd)

I. Fellesreglar

§ 4-1Kven som har rett til vidaregåande opplæring

Dei som har vitnemål for fullført norsk grunnskole eller dokumentasjon på tilsvarande opplæring, har rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 5-1 første ledd. Kravet om tilsvarande opplæring er oppfylt for

dei som er skrivne ut av grunnskolen etter opplæringslova § 2-2 tredje ledd
dei som har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst ni år
dei som har realkompetanse tilsvarande fullført førebuande opplæring for vaksne etter opplæringslova § 18-2 og denne forskrifta § 15-26
dei som har fullført grunnskolen gjennom privat grunnskoleopplæring i heimen, jf. opplæringslova § 22-5.

Dei som har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet, må sjølve dokumentere eller sannsynleggjere at dei oppfyller vilkåra etter bokstav b. Dersom fylkeskommunen finn at ein søkjar ikkje oppfyller vilkåra etter bokstav b, må det avklarast om søkjaren oppfyller vilkåra etter bokstav c. Dersom det er kommunen som skal avklare dette etter tredje ledd, skal fylkeskommunen sende saka til kommunen.

Kommunen avgjer om ein søkjar har realkompetanse tilsvarande fullført førebuande opplæring etter bokstav c eller treng meir førebuande opplæring. Når fylkeskommunen har ansvar for førebuande opplæring, har fylkeskommunen tilsvarande ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering.

Tredje delen – fellesreglar for grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa for barn og unge

Kapittel 9. Individuell vurdering

(opplæringslova § 2-3 og § 5-4)

I. Generelle reglar

§ 9-1Formålet med og grunnlaget for vurdering i fag

Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og lærelyst og å gi informasjon om kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faga.

Grunnlaget for vurdering i eit fag er kompetansemåla i læreplanen i faget. Kompetansemåla skal forståast i lys av teksten om faget i læreplanen. Elevar og dei som har opplæring i bedrift, skal vere gjort kjende med læreplanen i faget.

Føresetnader, fråvær, orden eller oppførsel skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag. Innsats kan vere ein del av vurderingsgrunnlaget berre dersom det følgjer av læreplanen i faget.

Stort fråvær eller andre særlege forhold kan føre til at lærarar og instruktørar ikkje har tilstrekkeleg grunnlag til å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag.

Fjerde delen – førebuande opplæring og vidaregåande opplæring for vaksne

Kapittel 13. Inntak og formidling til vidaregåande opplæring for vaksne

(opplæringslova § 7-7 tredje ledd, § 18-3 siste ledd, § 18-8)

§ 13-1Kven som har rett til vidaregåande opplæring for vaksne

Ved vurdering av om vilkåra i opplæringslova § 18-3 om fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarande opplæring er oppfylte, gjeld § 4-1 tilsvarande.

§ 13-2Opplæringstilbodet i den vidaregåande opplæringa for vaksne

Søkjarane skal ikkje få tilbod om opplæring i heile fag eller modular som dei har fått godkjende gjennom realkompetansevurderinga. Søkjarane kan velje om dei vil bruke tilbod om formalisering av kompetansen eller få inntak til eit opplæringstilbod som gir éin av tre sluttkompetansar, jf. opplæringslova § 18-3 andre ledd.

Femte delen – forskjellige reglar

Kapittel 18. Ulykkesforsikring

(opplæringslova § 28-8 tredje ledd)

§ 18-1Krav til forsikringa

Ulykkesforsikringa skal teiknast i eit forsikringsselskap som har løyve etter finansforetaksloven, og skal minst ha det innhaldet og omfanget som går fram av dette kapittelet.

§ 18-2Kva forsikringa skal gjelde

Dersom det har skjedd ein ulykkesskade, skal forsikringa dekkje nødvendige utgifter til behandling og erstatning ved død eller varig medisinsk invaliditet der slike ytingar ikkje er dekte etter folketrygdloven eller yrkesskadeforsikringsloven.

§ 18-3Når og kvar forsikringa skal gjelde

Sjette delen – sluttreglar

Kapittel 23. Innføringstakt og overgangsordningar

(opplæringslova § 1-4, § 1-5, § 2-3, § 5-4, § 19-1 og § 30-2)

§ 23-1Definisjonar i dette kapittelet

Med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 og Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 er også meint Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 – samisk og Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 – samisk.

§ 23-2Innføringstakt for Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 skal brukast i opplæringa for

1. til 9. trinn og vidaregåande trinn 1 frå og med 1. august 2020
10. trinn og vidaregåande trinn 2 frå og med 1. august 2021
vidaregåande trinn 3 frå og med 1. august 2022.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006, eller delar av læreplanverket, blir oppheva etter kvart som det nye læreplanverket blir tatt i bruk.

Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringsforskrifta) vedlegg 1 – utrekningsnøkkel for refusjon etter § 22-2 tredje ledd

Tala som er brukte i utrekningsnøkkelen, er henta frå ssb.no, KOSTRA-tabell 12399: driftsutgifter per brukar i vidaregåande utdanning, etter funksjon og art (F) 2015-2022. Nye KOSTRA-tal blir publiserte 15. juni kvart år. Vel statistikkvariabel: utgifter per brukar (kr), vel dei funksjonane som skal vere med, vel art: netto driftsutgifter eksklusive gjesteelevutgifter og -inntekter, og vel fylke og år.

Utrekningsnøkkelen forkortar «netto driftsutgifter eksklusive gjesteelevutgifter og -inntekter» til «NDUekskl.».

Utrekningsnøkkelen er slik: NDUekskl. per brukar funksjon 510 + (NDUekskl. per brukar funksjon 515 × 0,5) + (NDUekskl. per brukar funksjon 520 × 0,5) + (NDUekskl. per brukar funksjon 521).

Denne utrekningsnøkkelen gir refusjonssatsen for utdanningsprogrammet studiespesialisering. For å få refusjonssatsen for andre utdanningsprogram kan ein endre funksjon 521 i siste ledd til funksjonen for det utdanningsprogrammet ein ønskjer.

KOSTRA-tala som blir publisert 15. juni kvart år, er for tal for rekneskapsåret to år tidlegare. Satsane må derfor prisjusterast med kommunal deflator fram til året satsane skal gjelde for. Den kommunale deflatoren blir publisert i Nasjonalbudsjettet (Meld. St. 1), som leggjast fram i oktober kvart år.

Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringsforskrifta) vedlegg 2 – utrekningsnøkkel for å rekne ut satsane etter § 22-3 første ledd

Tala som er brukte i utrekningsnøkkelen, er henta frå ssb.no, KOSTRA-tabell 12235: Korrigerte brutto driftsutgifter i grunnskolesektoren, etter funksjon (K) 2015-2022, og tabell 12399: Driftsutgifter per brukar i vidaregåande utdanning, etter funksjon og art (F) 2015-2022. Nye KOSTRA-tal blir publiserte 15. juni kvart år.

Korrigerte brutto driftsutgifter per elev til grunnskole, skolelokale og skyss finn ein i tabell 12235. Gjer følgjande val i tabellen: Vel statistikkvariabelen «Korrigerte brutto driftsutgifter per elev (kr)», vel det året som skal liggje til grunn for satsen, vel regionen «EAK Landet», og vel funksjonen «FGK8a Grunnskole, skolelokaler og skyss».

Korrigerte brutto driftsutgifter per elev til alle utdanningsprogram finn ein i tabell 12399. Gjer følgjande val i tabellen: Vel statistikkvariabelen «utgifter per bruker (kr)», vel det året som skal liggje til grunn for satsen, vel funksjonen «FGF7c Alle utdanningsprogram», vel arten «korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjeneste», og vel regionen «EAFK Landet».

Satsane skal reknast ut etter desse utrekningsnøklane for ein elev som

ikkje treng individuell tilrettelegging etter opplæringslova kapittel 11: (korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokale og skoleskyss per elev × ⅔) + (korrigerte brutto driftsutgifter per elev for alle utdanningsprogram × ⅓)
har moderat behov for individuell tilrettelegging etter opplæringslova kapittel 11: (Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokale og skoleskyss per elev × ⅔) + (korrigerte brutto driftsutgifter per elev for alle utdanningsprogram × ⅓) × 2,95
har omfattande behov for individuell tilrettelegging etter opplæringslova kapittel 11: (korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokale og skoleskyss per elev × ⅔) + (korrigerte brutto driftsutgifter per elev for alle utdanningsprogram × ⅓) × 5,84.

Første delen – grunnskoleopplæring

Kapittel 1. Innhaldet i grunnskoleopplæringa

(opplæringslova § 1-4, § 1-6 og § 3-1)

§ 1-1Læreplanverket

§ 1-2Opplæring i og på samisk

Elevar som bruker retten til opplæring i og på samisk etter opplæringslova § 3-2 andre og tredje ledd, skal ha opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk.

§ 1-3Opplæring i og på norsk teiknspråk

§ 1-4Opplæring i punktskrift m.m.

§ 1-5Forsterka opplæring i norsk

§ 1-6Tid til eksamen og eksamensførebuing

Tid som går med til eksamen og eksamensførebuing, skal reknast som opplæringstid. Elevar som ikkje blir trekte ut til eksamen, skal ha ordinær opplæring.

§ 1-7Fysisk aktivitet på 5. til 7. trinn

Elevar på 5. til 7. trinn skal ha jamleg fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøvingsfaget.

Den fysiske aktiviteten skal leggjast til rette slik at alle elevar utan omsyn til funksjonsnivå kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon på skolen.

Reglane om individuell vurdering i fag i kapittel 9 og reglane om krav til kompetanse for tilsetjing og undervisning i kapittel 12 gjeld ikkje ved fysisk aktivitet.

§ 1-8Valfag på 8. til 10. trinn

Kommunen avgjer kva for valfag elevane på 8. til 10. trinn skal få tilbod om. Kommunen må likevel tilby opplæring i minst to valfag på kvart trinn ved kvar skole.

§ 1-9Opplæring i framandspråk, fordjuping, eller arbeidslivsfag på 8. til 10. trinn

Elevar på 8. til 10. trinn skal i tillegg til opplæringa i engelsk ha opplæring i eit framandspråk, fordjuping i engelsk, norsk, samisk eller matematikk, eller opplæring i arbeidslivsfag.

Kommunen må ved kvar skole tilby opplæring i

minst eitt av språka tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i framandspråk på nivå I
arbeidslivsfag.

Elevane kan ikkje krevje å halde fram med det same faget dersom dei byter skole.

Endra ved forskrift 18 feb 2026 nr. 235 (i kraft 1 aug 2026).

§ 1-10Fritak frå opplæring i framandspråk, fordjuping eller arbeidslivsfag på 8. til 10. trinn

§ 1-11Fritak frå skriveopplæring i eitt av dei norske skriftspråka

Elevar er fritatt frå skriveopplæring i det skriftspråket dei har som sidemål, dersom dei i tillegg til å få opplæring etter ordinær læreplan i norsk oppfyller minst eitt av desse vilkåra:

Dei får opplæring i samisk som første- eller andrespråk etter opplæringslova § 3-2.
Dei får opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk etter opplæringslova § 3-3.
Dei får opplæring i norsk teiknspråk etter opplæringslova § 3-4.
Dei får særskild språkopplæring etter opplæringslova § 3-6.

Dei skal likevel få skriveopplæring i sidemålet sitt dersom dei ønskjer det.

§ 1-12Forsering av fag

Elevar som forserer fag, kan ta i bruk timane til valfag og opp til 60 prosent av timane i faget utdanningsval til denne opplæringa.

Kapittel 2. Leksehjelp og skolefritidsordning

(opplæringslova § 4-4 og § 4-5)

§ 2-1Tilbod om leksehjelp

Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp på minst åtte timar kvar veke. Kommunen fordeler timane fritt på alle trinna i grunnskolen.

§ 2-2Gratis skolefritidsordning for elevar på 1. til 3. trinn

I organiseringa av retten til gratis skolefritidsordning etter opplæringslova § 4-5 andre ledd, kan kommunen ikkje rekne om dei tolv timane til gjennomsnitt over lengre tid enn ei veke.

Retten til gratis skolefritidsordning etter opplæringslova § 4-5 andre ledd gjeld også dersom kommunen tilbyr skolefritidsordning i skoleferiane.

Kommunen kan krevje betaling for kost.

Endra ved forskrift 20 mars 2026 nr. 443 (i kraft 1 aug 2026).

Kapittel 3. Rådgivande røysting om skifte av hovudmål i grunnskolen og saksbehandling ved godkjenning av privat grunnskole

(opplæringslova § 15-2 andre ledd og § 22-1)

§ 3-1Kven som har rett til å røyste om skifte av hovudmål

Rett til å røyste om skifte av hovudmål i grunnskolen har alle som oppfyller desse tre vilkåra:

Dei bur i det området som soknar til skolen etter opplæringslova § 2-6.
Dei har røysterett etter valgloven § 2-2.
Dei står innførte i folkeregisteret som busette i kommunen den 30. dagen før røystemøtet.

Røysterett har også foreldre til

barn på 1. til 7. trinn ved skolen
barn som er tildelte skoleplass på 1. til 7. trinn ved skolen.

Kravet om å komme med som røystefør forelder må vere levert til eller fremja for kommunen seinast tre veker etter at røystinga er kunngjort første gong.

Andre delen – vidaregåande opplæring

Kapittel 4. Inntak til vidaregåande opplæring

(opplæringslova § 5-1 sjuande ledd)

I. Fellesreglar

§ 4-1Kven som har rett til vidaregåande opplæring

dei som er skrivne ut av grunnskolen etter opplæringslova § 2-2 tredje ledd
dei som har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst ni år
dei som har realkompetanse tilsvarande fullført førebuande opplæring for vaksne etter opplæringslova § 18-2 og denne forskrifta § 15-26
dei som har fullført grunnskolen gjennom privat grunnskoleopplæring i heimen, jf. opplæringslova § 22-5.

Tredje delen – fellesreglar for grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa for barn og unge

Kapittel 9. Individuell vurdering

(opplæringslova § 2-3 og § 5-4)

I. Generelle reglar

§ 9-1Formålet med og grunnlaget for vurdering i fag

Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og lærelyst og å gi informasjon om kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faga.

Føresetnader, fråvær, orden eller oppførsel skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag. Innsats kan vere ein del av vurderingsgrunnlaget berre dersom det følgjer av læreplanen i faget.

Fjerde delen – førebuande opplæring og vidaregåande opplæring for vaksne

Kapittel 13. Inntak og formidling til vidaregåande opplæring for vaksne

(opplæringslova § 7-7 tredje ledd, § 18-3 siste ledd, § 18-8)

§ 13-1Kven som har rett til vidaregåande opplæring for vaksne

Ved vurdering av om vilkåra i opplæringslova § 18-3 om fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarande opplæring er oppfylte, gjeld § 4-1 tilsvarande.

§ 13-2Opplæringstilbodet i den vidaregåande opplæringa for vaksne

Femte delen – forskjellige reglar

Kapittel 18. Ulykkesforsikring

(opplæringslova § 28-8 tredje ledd)

§ 18-1Krav til forsikringa

Ulykkesforsikringa skal teiknast i eit forsikringsselskap som har løyve etter finansforetaksloven, og skal minst ha det innhaldet og omfanget som går fram av dette kapittelet.

§ 18-2Kva forsikringa skal gjelde

§ 18-3Når og kvar forsikringa skal gjelde

Sjette delen – sluttreglar

Kapittel 23. Innføringstakt og overgangsordningar

(opplæringslova § 1-4, § 1-5, § 2-3, § 5-4, § 19-1 og § 30-2)

§ 23-1Definisjonar i dette kapittelet

§ 23-2Innføringstakt for Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 skal brukast i opplæringa for

1. til 9. trinn og vidaregåande trinn 1 frå og med 1. august 2020
10. trinn og vidaregåande trinn 2 frå og med 1. august 2021
vidaregåande trinn 3 frå og med 1. august 2022.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006, eller delar av læreplanverket, blir oppheva etter kvart som det nye læreplanverket blir tatt i bruk.

Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringsforskrifta) vedlegg 1 – utrekningsnøkkel for refusjon etter § 22-2 tredje ledd

Utrekningsnøkkelen forkortar «netto driftsutgifter eksklusive gjesteelevutgifter og -inntekter» til «NDUekskl.».

Utrekningsnøkkelen er slik: NDUekskl. per brukar funksjon 510 + (NDUekskl. per brukar funksjon 515 × 0,5) + (NDUekskl. per brukar funksjon 520 × 0,5) + (NDUekskl. per brukar funksjon 521).

Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringsforskrifta) vedlegg 2 – utrekningsnøkkel for å rekne ut satsane etter § 22-3 første ledd

Satsane skal reknast ut etter desse utrekningsnøklane for ein elev som

ikkje treng individuell tilrettelegging etter opplæringslova kapittel 11: (korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokale og skoleskyss per elev × ⅔) + (korrigerte brutto driftsutgifter per elev for alle utdanningsprogram × ⅓)
har moderat behov for individuell tilrettelegging etter opplæringslova kapittel 11: (Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokale og skoleskyss per elev × ⅔) + (korrigerte brutto driftsutgifter per elev for alle utdanningsprogram × ⅓) × 2,95
har omfattande behov for individuell tilrettelegging etter opplæringslova kapittel 11: (korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokale og skoleskyss per elev × ⅔) + (korrigerte brutto driftsutgifter per elev for alle utdanningsprogram × ⅓) × 5,84.